Vær ikke redd for å gå Guds vei

I dag plukker jeg litt fra John Bynuans bok. «En pilegrims vandring». 
Kristen er på vei mot den himmelske by, men så kommer to menn løpende mot ham i full fart fra motsatt retning. Den ene var «Fryktsom». Den andre var «Tvilende». (…) 
«Like her borte, rett ved veien, ligger et par løver! (…) Kristen så på dem med store øyne. «Det høres skremmende ut», tilsto han. «(…) men fortsetter jeg … selv om jeg kan frykte døden underveis, venter det meg evig liv på den andre siden. Jeg vil gå videre.»

(…) Han fortsatte med vaktsomme skritt og så seg hele tiden godt om, og der fikk han øye på de to løvene midt på veien. (Løvene var bundet, men han så ikke lenkene som holdt de ville og farlige dyrene i sjakk.) Kristen ble full av frykt og tenkte på å snu han også, for der og da så han ikke annet for seg enn den visse død.

Men palassets vokter som het Vaktsom, fikk med seg at Kristen nølte og at det så ut som om han ville gå tilbake. Portneren ropte til ham: «Har du ingen styrke og mot? (Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro? Mark 4, 40) Du trenger ikke frykte løvene, for de er lenket. De står der for å prøve troen din på dette punktet av vandringen. (…) Hold deg bare midt på stien, så kan de ikke gjøre deg noe.

Jeg så at Kristen gikk videre (…) Løvene brølte og snerret, men de skadet ham ikke. I det han var forbi dem, klappet han i hendene av glede …

«Han avvæpnet myndighetene og maktene …» (Kol 2,15)