Urokkelige
Hvis fjellene rundt oss hadde hatt øyne, ville de sett mye rart gjennom alle de hundrevis av årene de har stått der som tause trauste bautaer. De har opplevd krig og fred, oppgangstider og nedgangstider. Ja, de har trolig overlevd alt det du og jeg bekymrer oss for.
Særlig de siste årene har krigens gru kommet nærmere. Da vi håpet at krigen i Ukraina skulle ta slutt, har flere nye konflikter blusset opp rundt om i verden. Det er skyer på horisonten og noen av dem er beksvarte. Det er lett å bli motløs i tider som dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«De som setter sin lit til Herren, er som Sion-fjellet; det skal aldri rokkes, men stå til evig tid. Fjell omgir Jerusalem, Herren omgir sitt folk fra nå og til evig tid.» (Sal 125,1b–2).
Det er godt å ta sin tilflukt til Herren Jesus. Han er klippen som brast for at vi skulle få skjule oss i ham! Hos ham er vi urokkelig trygge uansett hva som hender oss!
Hos Jesus finner den sørgende trøst. Hos ham finner fangen sin frihet. Den fortapte frelse, den ensomme en venn, den sønderknuste legedom, framtid og håp. Jesus er det urokkelige holdepunktet midt i alt som beveger seg!
Dette gir oss kraft under en himmel med mørke skuer. Den motløse får mot til å gå videre og til å gjøre en forskjell der hvor hun eller han er.
Og røyner det på, så vet vi at vi slett ikke er alene. Jesus klippen omgir oss! Herren omgir deg fra nå av og til evig tid!
I Kristus er vi urokkelige!
