Uendelig mye mer!

Det ligger en utrolig stor kraft i det når en nasjon sammen bestemmer seg for å be til Gud. Det så vi under andre verdenskrig i England. Da tok kong George den sjette initiativet til en nasjonal bønnedag søndag, 26. mai 1940. Mange steder var det kø utenfor kirkene av mennesker som ønsket å be for landet sitt som stod i fare for å tape krigen.

På 80-tallet talte Gud til den kristne organisasjonen «Åpne Dører» at de skulle kalle alt Guds folk til å be i sju år om at Jernteppet skulle falle. Mennesker over hele verden bad trofast om at dette skulle skje. I 1989 skjedde mirakelet som nok overrasket mange: Jernteppet falt!

Paulus var et bedende menneske og kjente kraften i bønn. En gang Silas og han bad i fengselet i byen Filippi, opplevde de at alle lenkene falt av og alle dørene i fengselet sprang åpne.

I Efeserne 3,20-21 avslutter han sin bønn på følgende måte: «Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, Ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen!»

Søndag, 9. juni 1940 ble erklært som en nasjonal takkedag i kirkene i England, og Churchill selv, som var landets statsminister, oppmuntret til denne dagen. Særlig takket de for det som på folkemunne ble kalt for «mirakelet ved Dunkirk», hvor over 300 000 soldater, mot alle odds, ble reddet fra nazistenes klør.

Bønn forløser Guds kraft og kan gjøre uendelig mye er enn vi ber om og forstår. Det er godt at vi skal slippe å forstå alt. Vi kan i stedet be med forventning til en allmektig Gud.

Jeg brenner for en bønnemobilisering for Norge og Europa.