UDIs krav om at det ikke skal være kristne symboler på asylmottak, innebærer at UDI prøver å skjule at landet bygger på – og skal videreføre – landets kristne arv. Ja, etter mitt syn betyr det at UDI motarbeider landets verdigrunnlag, skriver Dag T. Elgvin. Illustrasjonsbilde: Yayimages

UDIs kors-nekt på asylmottak

Flyktninger fra Midtøsten vet nok at kristendommen dominerer i Vest-Europa, og de vil derfor ikke bli overrasket over å møte kristne symboler, når de velger å søke asyl i Norge. Jeg har møtt mange muslimer som er overrasket over det de oppfatter som en mangel på religiøs tro i samfunnet vårt.

UDI’s retningslinjer sier at «Rommet som tilbys asylsøkerne skal være religionsnøytralt.», jfr avisen Dagen 30. nov.

Presserådgiver Vibeke Schjem uttaler i samme avis at UDI « er opptatt av at selve overnattings-tilbudet er religions- og verdimessig nøytralt

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her er det tre ting:

1) «Overnattings-tilbudet» er noe annet enn «rommet». Retningslinjene sier «rommet», da er det ikke grunnlag for å kreve at kors skal fjernes fra utsiden av bygningen, eller fra spisesalen, for den saks skyld. Jeg vil be om UDIs kommentar.

2) Presserådgiveren mener at tilbudet skal være « verdimessig nøytralt». Dette er noe annet enn religionsnøytralt.

Hvis man fjerner religiøse markører, gir man inntrykk av et ateistisk samfunn; ateisme er ikke verdimessig nøytralt. Tvertimot, det er uttrykk for et verdi-standpunkt, et livssyn der det ikke er noen plass for en Gud, og virkeligheten kun oppfattes gjennom menneskets sanser, fornuft og følelser. Dette er ikke verdimessig nøytralt.

Kan presserådgiveren se dette?

3) Verdigrunnlaget for landet vårt er nedfelt i Grunnloven: «vår kristne og humanistiske arv».

UDIs krav om at det ikke skal være kristne symboler på asylmottak, innebærer at UDI prøver å skjule at landet bygger på – og skal videreføre – landets kristne arv. Ja, etter mitt syn betyr det at UDI motarbeider landets verdigrunnlag.

Har UDI vurdert dette juridisk?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

4) UDIs retningslinje om at rommet «skal være religionsnøytralt» synes å bygge på en frykt for å støte mennesker med en annen religion enn kristendommen. Er det riktig oppfattet?

Jeg tror denne frykten er ubegrunnet. I store deler av verden er det helt selvsagt at folk er religiøse, ikke minst i det muslimsk-dominerte Midtøsten. Flyktninger herfra vet nok at kristendommen dominerer i Vest-Europa, og de vil derfor ikke bli overrasket over å møte kristne symboler, når de velger å søke asyl i Norge.

Jeg har møtt mange muslimer som er overrasket over det de oppfatter som en mangel på religiøs tro i samfunnet vårt.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Les også
UDI fastholder kors-nekt i alle asylmottak
Les også
UDIs pinlige korsfrykt
Les også
Det river i hjertet når noen rører med våre hellige ting
Les også
UDI og korsfobi
Les også
Snikislamisering / sekularisering