Tok risken, selv om han var redd
Vi fortsetter litt tanken fra i går om å våge å gjøre noe for Jesus, selv om det koster. Selv om en er redd. La oss følge Josef fra Arimatea et lite stykke i hans liv. «Da det var blitt kveld (…) kom Josef fra Arimatea, et ansett rådsmedlem, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk så inn til Pilatus og bad om Jesu legeme.
Men han var ikke alene. Det var en til som hadde tatt mot til seg, nemlig Nikodemus. «Nikodemus, som første gangen kom til Jesus om natten, kom også. (Johs 19,39) Så stelte de Jesus etter jødenes begravelsesskikk og la han i en grav, like ved. En grav som etter tradisjonen Josef fra Arimetea trolig hadde fått laget til seg selv. Det gikk nok ikke upåaktet hen i Det høye råd, men de vågde å gjøre det likevel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En annen som våget å gjøre noe risikabelt på Jesu ord er Ananias. Han leser vi om i Apg 9,10–17. Bakgrunnen er at Saulus har gått hardt ut mot de kristne og var på vei til Damaskus for å føre dem bundet til Jerusalem. Så blir han slått til bakken av et plutselig lys fra himmelen og blir blind. Han blir ført inn i Damaskus og verken spiser eller drikker på tre dager, men det vet ikke Ananias. Han vet bare at Paulus en forferdelig forfølger av kristne.
Så når han får bud fra Herren om å gå og be for Paulus sier han: «Herre, av mange har jeg hørt om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.» Men han går likevel!
Hva risikerer du og jeg for Jesus skyld?
