Tabuord og gledesbud

Jesus øns­ket å sette i gang en pro­sess der en­kelt­men­nes­ker stan­ser, bry­ter opp og vel­ger en annen kurs for livet enn den de har gått.

«… fór opp tilhim­me­len, sit­ter ved Guds, den all­mek­ti­ge Fa­ders høyre hånd …»

Vi nær­mer oss Kris­ti him­mel­farts­dag. Da blir or­de­ne fra tros­be­kjen­nel­sen le­ven­de for oss. Store og vik­ti­ge ord om Jesus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men Kris­ti him­mel­farts­dag skal også minne oss noe mer: Omdet han sa før han dro opp. Han holdt en tale. Der be­skri­ver han vår opp­ga­ve som krist­ne i gjen­nom alle tider: « … i hans navn skal om­ven­del­se og til­gi­vel­se for syn­de­ne for­kyn­nes …» (Luk 24:47).

Jesus øns­ket å sette i gang en pro­sess der en­kelt­men­nes­ker stan­ser, bry­ter opp og vel­ger en annen kurs for livet enn den de har gått.

Men er ikke po­en­get vårt å for­tel­le dem at de er skapt i Guds bilde? At de er utro­lig ver­di­ful­le? At de er ut­rus­tet med mange mu­lig­he­ter? At de skal få glede seg over livet?

Jo. Si det. Men vårt krist­ne vit­nes­byrd er ikke full­ført før tabu­ord som «om­ven­del­se» pre­sen­te­res: Du er på reise gjen­nom livet, men nå kal­les du til full stans. Ny gjen­nom­tenk­ning. Ny livs­kurs. Nytt mål.

Mus­li­mer må få høre det. Jøder må få høre det. Men også våre ikke-tro­en­de ven­ner, na­bo­er og slekt­nin­ger skal kal­les til opp­brudd.

Men sam­ti­dig skal gle­des­bud­ska­pet for­kyn­nes: Det er til­gi­vel­se å få, full og hel ren­sel­se. Guds favn er åpen for alle som om­ven­der seg. Det skal lyde med kraft. «I hans navn», han som døde og opp­sto for oss.

DAGEN