Svar til Krista Svensruds åpne brev til Rune Gravdal

Du påstår at vi er enere til å vrenge på ting. Ingen av disse påstandene er jo sanne.

Siden det var jeg som startet cellegruppa og senere menigheten, ønsker jeg å komme med noen kommentarer til ditt brev (Dagen 06.06.16, red. anm.)
 I dette brevet fremkommer det mange uriktige påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i.

I flere av situasjonene du refererer til, var også andre personer til stede som så og hørte det som ble sagt og kan bekrefte at det ikke var slik du beskriver det.
Det er riktig at du ankomSOB i cellegruppe-tiden. Dette var jo flere år førRune og vår omsorgsleder kom inn i bildet.
 Men det gir ikke et riktig bilde å fremstille dette som en problemfri periode.

Helt fra du ankom cellegruppa, var det konflikter og utfordringer rundt deg, som du allerede var involvert i. Og dette gjaldt ting som ikke hadde noe med cellegruppa å gjøre.

Når jeg blant annet leser det du skriver i brevet om vår bønne- og omsorgsleder, som jeg personlig har kjent i 20 år, må jeg si jeg er mildt sagt sjokkert over de framstillingene du kommer med. Jeg tenker da: Snakker vi om samme person, har vi gått i samme menighet?

Det er skremmende å se hvordan du mistenkeliggjør alt og alle. For å nevne noe: Du sier at vi bruker ditt navn som et skjellsord i menigheten. At vi skal få medlemmer til å skrive stygt om deg. Du tillegger Rune å ha falske hensikter.

Og at vi skulle ha tatt opp samtalen med deg på bånd, og om ikke det var nok, så mistenker du oss for å skulle ha tuklet med opptaket i etterkant.

Du påstår at vi er enere til å vrenge på ting. Ingen av disse påstandene er jo sanne.

Ved en tidligere anledning sa du også til meg på telefonen at du så alt så klart, men at hele lederskapet og alle gjestetalere som besøker menigheten var forblindet.

Med en slik innstilling du så tydelig viser i brevet ditt, virker det lite hensiktsmessig å fortsette noe videre med dette.