Ikke hast videre når Gud har gjort noe stort

Når Gud viser seg stor. Går det likevel an å haste videre uten å innse det? Ja! Det er min og manges erfaring.

Vi har lært å være ydmyke og arbeidsomme. Det er i utgangspunktet bra. Men det kan ha motsatt effekt. Haster du til neste oppgave etter at Gud har gjort noe stort, kan dette svekkes: «Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden.» Salme 46:11

Det er misforstått ydmykhet å ikke stoppe opp for at Gud gjorde noe stort. Det er ikke vi som gjør Guds gjerninger. Men vi er likevel med når han handler gjennom oss. Om vi ikke stopper opp for Guds storhet, så vil det lett slå tilbake: Det vil handle om oss.

Kastes en stor stein i vannet, vil store ringer bre seg utover til de legger seg igjen. Vi er ikke maskiner. Selv om vi er bygget forskjellig i reaksjoner og følelser, så er Gud uansett stor. Det trenger tid og rom. Hvis ikke bølgene får tid til å legge seg, kan vi bli utbrente, flate, loviske. Og vi svikter i å gi Gud ære.

Vi nærmer oss jul. Evangelisten Lukas er en mester i å vise menneskers reaksjoner på Guds storhet. De samme reaksjonene fortjener plass i deg, og hos oss. Ja, midt i hverdagen. Kanskje det gjør oss mindre travle.