«Som kristne det kan seg søma»

Grunnlovsfeiringen gir rikelig anledning til takknemlighet over alt det gode vi som norske borgere får del i.

Nasjonalsangen minner oss også om hvor viktig troen på Bibelens Gud har vært i Norges historie. Det er nesten så vi rykker litt til når vi synger om at «landet ville han beskytte». Ikke alle hadde våget å formulere seg like frimodig i dag.

Samtidig blir også feiringen på et plan et møte med den sorgen mange kjenner på over avkristning og sekularisering i våre dager.

For det er ganske opplagt at «Ja, vi elsker» i sin opprinnelige form ikke hadde blitt Norges nasjonalsang om den hadde blitt skrevet i dag. Like lite som «Gud signe vårt dyre fedreland» hadde fått status som fedrelandssalme.

I møte med det flerkulturelle Norge ser vi tendenser til at en kristne kulturarven blir løftet frem som et slags bolverk mot impulsene utenfra. Det er mye godt å si om dette. Og det er grunn til å tenke nøye gjennom hva det vil innebære for samfunnet når den kristne arven får en mindre sentral plass. Samtidig er det viktig å huske at kristendommen ikke kom til oss som en kulturell impuls.

Kristendommen tar utgangspunkt i at tanken om Gud som vår skaper og frelser baserer seg på virkelige forhold. Det var ikke en kulturell fascinasjon av kristendommen som gjorde Norge til et kristent land. Det var troens brann.

Det var erkjennelsen av at vi som mennesker er skapt i Guds bilde og dermed har uendelig verdi. Og det var erkjennelsen av at vi alle trenger syndenes tilgivelse. Uten at disse premissene ligger til grunn, er det umulig fullt ut å forstå kristendommens innflytelse.

Når vi da snakker om fremtiden for samfunnet, er det ikke nok å snakke om kristne verdier eller kristen kultur. Det er troens brann, drevet av Den hellige ånd, som gir mennesker kraft til å velge evangeliets vei.

Så lenge sekulariseringen fortsetter, kommer vi i løpet av de kommende årene antakelig til å se flere eksempler på hvordan et gudløst samfunn tar valg som fører til ulykke.

Hvis Guds ords veiledning blir sett på som en hemsko snarere enn som en kilde til virkelig frihet, beveger vi oss gradvis bort fra Skaperen.

Det gjelder for eksempel på seksualitetens område. Og det gjelder i møte med selve synet på livet. Dette kommer til anvendelse i møte med sykdom, og det kommer til anvendelse i møte med problemstillinger knyttet til gen- og bioteknologi.

Enda viktigere enn politikk er det derfor å helhjertet stemme iFedrelandssalmen og be om Guds velsignelse over land og folk:

«Gud signe vårt dyre fedreland, og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma! Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma!»