Smertefull fødsel og nytt liv

Jeg er i ventemodus for tiden. Magen min er allerede diger, og større skal den bli. Inni spreller det en liten gutt. De to storesøstrene begynner å bli utålmodige nå, de vil så gjerne treffe lillebror. Selv synes jeg det er greit å vente et par måneder til. Jeg vet hva som venter meg, og det er godt å ha litt mer tid til å ladde opp.

For en stund siden hørte jeg en taler snakke om fødsel fra et bibelsk perspektiv. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over disse versene før, men de ble veldig sterke for meg der jeg satt og lyttet med min egen termindato i bakhodet. Etter det har jeg tenkt på hvordan fødsel blir brukt som et bilde i Bibelen.

Første gang det snakkes om fødsel, er allerede helt i starten. Som konsekvens av syndefallet må kvinner føde sine barn med smerte (Takk skal du ha, Eva!). I det nye testamentet, blir fødselen derimot brukt som et bilde på livet her på jorda. Jesus bruker dette bildet for å oppmuntre disiplene i sin avskjedstale:

«Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. Slik har også dere sorg nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere» (Joh. 16, 21–22).

Fødsel er egentlig en absurd opplevelse. Man må kjempe seg gjennom enorme smerter, kroppen gjennomgår en voldsom påkjenning. Likevel velger mange av oss å gå gjennom det samme en gang til.

Mannen min var så vågal at han spurte meg minutter etter mine to forrige fødsler: «Vil du gjøre dette igjen?» Jeg lå der, mørbanket og gjennomvåt av svette, og svarte umiddelbart «ja!» med et smil.

I bibelversene over, setter Jesus ord på hva denne kontrasten handler om: Når fødselen er over blir smertene overskygget av glede. Alt blir verdt det i møte med det nye livet som har kommet til verden. Enorm glede etter grusom smerte. Dette er altså et bilde på kontrasten mellom livet her på jorda i forhold til det nye livet i himmelen.

Det er mye ved livet her på jorda som er vondt, vanskelig og uforståelig. Men Jesus gir oss håp om et nytt liv i himmelen. Der skal alt det vonde erstattes med glede, like brått og kontrastfylt som etter en vellykket fødsel.

Det er vondt når det står på, og det verste er at man ikke vet hvor vondt det blir eller hvor lenge fødselen varer. Det eneste man vet er at smertene vil ta slutt og erstattes med glede.

Dette håpet gjelder ikke bare for den fødende kvinnen, det gjelder for deg i ditt liv også: «For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss» (Rom. 8,18).

Hvordan får man så del i dette håpet? Jo, ved å bli «født på ny». Det å bli en kristen sammenlignes også med en fødsel. Det handler om et helt nytt liv og en helt ny start, som Jesus sier til Nikodemus: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike» (Joh. 3,3).

Nikodemus lurte selvfølgelig på hvordan et menneske kan klare å bli født på ny. Og nettopp det er nok litt av poenget: Det at du ble født, var ingen prestasjon fra din side. Livet har du fått i gave.

Det samme gjelder det evige livet du får av Jesus: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh. 3,16).

Uansett hvordan fortiden din ser ut. Uansett hvilke lidelser nåtiden bringer med seg. Gud lover deg et nytt liv der nåden dekker over enhver synd og gleden overskygger all lidelse.