«Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg»

Denne vakre setningen ble lest på et bønnemøte jeg nylig deltok på. Setningen er hentet fra Jesaja 49,16: «Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid foran meg.»

Jesaja er trøsteprofeten framfor noen. Til alle tider har mennesker funnet trøst i disse ordene han skrev for over 2.500 år siden. Ordene ble skrevet til trøst for Jerusalem og de som bodde der.

Men ordene peker også utover sin tid til noe som skjedde i samme by cirka 700 år senere. Da var det to hender som ble merket på et kors av sylkvasse nagler. Blodet rant fra Jesu gjennomborede hender.

Det var tidenes største kjærlighetshandling. Det var Gud selv, i sin sønn Jesus, som hang der på korset. Han betalte for all vår synd og skam.

Han hadde deg i tankene da naglene gjennomboret hendene hans. Det var smertefullt, men du ble tegnet inn, all din synd og skam ble tatt bort som om de aldri hadde skjedd! Så hvis du lurer på om Gud elsker deg, så se på korset. Han elsker deg høyt og inderlig.

Sårene har ikke grodd enda. Det betyr at dette gjelder for deg i dag. Det er en realitet, eller virkelighet, om du vil, som du skal få leve i. Det er tilgivelsens og nyskapningens virkelighet.

«Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til» (2 Kor 5,17).

Synden er sonet, Den Hellige Ånd har flyttet inn. Han former deg slik at du blir mer og mer lik Jesus. Vi går fra å være fiender til å bli Guds venner, fra å være ukjente til å bli Herrens fortrolige.

Våre hender går fra å være knyttnever til hender som åpner seg og velsigner menneskene rundt oss, til å bli mennesker som elsker fiendene slik Jesus gjorde. Det er slike hender som er med å forandre verden.

Forsett å tegne oss i dine hender, Gud.