Sawa bona – sik hona

Hva «hei» betyr på norsk, aner jeg ikke. Enda jeg sier det hver dag.

Men zuluenes hilsen til hverandre i det sørlige Afrika, er med ord av dyp betydning. «Sawa bona – jeg ser deg» sier den ene. «Sik hona – jeg er her» svarer den andre.

Er det ikke fint? Hvilken god hilsen denne fargerike og hardtprøvede stammen gir hverandre, de som på mange måter lever så krevende liv! Hilsenen skal ikke forstås negativt: «Jeg ser deg, nok … og: Ok, her er jeg.» Nei, den er positivt ment.

Er det ikke det vi alle lengter etter? Og trenger? At mennesker ikke skal møte med oss og behandle oss som luft eller snu seg vekk? Har det ikke forandret dagen vår mange ganger når en venn eller kollega møter oss på en slik måte at vi kjenner at vi virkelig er sett?

Ja, har ikke folk mange ganger tenkt i slike situasjoner at det var som om Gud selv kom dem i møte? Og har det ikke hendt at vi mange ganger har våget være litt mer personlig og ekte i et møte eller i en samtale med et annet menneske, fordi vi har kjent oss sett og likevel vært trygg? Fordi du ser meg – så er jeg her … i mitt liv.

Jeg vil øve meg i å bedre høre etter når noen presenterer seg og sier sitt navn. Jeg vil prøve å se dem. Høre dem. Kanskje jeg da vil bedre forstå hvor den andre er. Da er det også lettere å møte uttalte og uuttalte behov.

El Roi, kalte Hagar, Gud. (1.Mos.16,13). Du er en «Gud som ser». Slik opplevde Hagar, Gud. Det var en god opplevelse for henne. Hun opplevde et møte med en Gud som ikke møtte henne med den avvisning hun så lenge hadde kjent; en Gud som ikke snudde seg bort fra hennes smerte.

Er det ikke bare den Gud som ser, som er den Gud som kan hjelpe?

«Ja, her er jeg», fikk Samuel hjelp av en gammel prest til å si. Da den gamle, erfarne forsto at Gud hadde sett og talt til den unge og uerfarne. (1.Sam. 3,4)

Var det ikke den opplevelsen av å være både elsket og sett, Sakkeus kjente på?

Den samme Gud som skapte Hagar, Samuel og Sakkeus, har skapt deg. Han ser deg. Han har en plan for deg. Hver dag gir Han deg livet. Han vet alt. Han kom for å møte våre dypeste behov. Fordi vi er dypt elsket av Ham. Han sendte ikke en sms, et brev eller en delegasjon. Han kom selv. Ved at Skaperen selv ble menneske har Han bekreftet at du kan kjenne det umåtelig stort å være menneske.

Ved at Guds Sønn forlot sin Herlighet, lot seg fornedre og døde korsets død for dine synders skyld og oppsto igjen, kan du være helt sikker på hans store kjærlighet og din verdi. Sikker på at håpet har livets rett. For bare det som Jesus har tatt opp i seg og blitt, kan Han også frelse. Derfor ble Han som oss. For at vi kunne bli som Ham. (Frelse betyr å helbrede fra det som synd og død har skapt.)

Tenk at Bibelen forteller dette om Jesu Kristi identitet, til alle troende: «Derfor skammer Han seg ikke over å kalle dem brødre.»

Sawa bona, sier Gud. «Jeg ser deg.» Til deg. I Kristus. Hver dag. I Kjærlighet. I Bibelen som virkelig lærer deg sannheten om dette, står det: «Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham (Job 35:13f)!

Oftere enn vi vet, sender Han sine engler ut til hjelp for dem som skal arve frelsen. La ikke noe eller noen hindre deg å respondere: «Sik hona» – her er jeg. Til Skaperen din. For Jesu Kristi skyld. Hver dag. Gi Ham din sang og din glede. Din takknemlighet og dine lengsler. Din synd og din skam. Dine seire og dine bitre nederlag. Ditt liv. Det sted du står på. Ikke noe er viktigere enn dette.

Det er veien til hjertets helbredelse og gleden som varer. Det forandrer ikke bare dagen din. Men kanskje andres også. Og hele evigheten din. Jeg ønsker deg en velsignet adventstid!