Savner muslimske støttespillere

Journalist og forfatter Lars Akerhaug hadde håpet å finne muslimer som stilte opp for sine forfulgte kristne naboer i Midtøsten. Han ble skuffet.

Akerhaug har nettopp gitt ut boken «Siste jul i Kairo». Hensikten er å gi et øyeblikksbilde av situasjonen for de kristne som er igjen iMidtøsten.

– Den situasjonen er veldig dramatisk akkurat nå, sier Akerhaug.

For tiden har han et vikariat i Dagen.

I arbeidet med boken har han reist iEgypt,Libanon ogIrak og snakket med kristne, både ledere og fotfolk.

Liten oppmerksomhet

Alvoret for de kristne minoritetene i Midtøsten er et tema som han mener får for liten oppmerksomhet i mediene.

– I Egypt har det vært en drastisk forverring for kristne over tid. Angrepene har eskalert. Det er ikke blitt bedre etter atDet muslimske brorskapet mistet makten, snarere tvert imot. De kristne i Irak ogSyria er i ferd med å bli fordrevet, sier han.

Sterkere skillelinjer

Akerhaug avviser at det bare er radikale islamister som har skylden for at dette finner sted.

– Mange kristne forteller meg at det er gamle naboer, klassekamerater og bekjente som vender seg mot dem.

– Hvilke forklaringer ser du på at dette skjer?

– Islamiseringen av samfunnene har gjort skillet mellom muslimer og ikke-muslimer viktigere. Også vanlige muslimer lytter i større grad til denne typen retorikk, sier han.

Forfatteren poengterer at kristne i Midtøsten aldri har vært trygge og er blitt betraktet og behandlet som andreklasses borgere. Likevel registrerer han at mange opplever at de er langt mer utsatt nå enn tidligere.

Islamsk vekkelse

– Har dette noen sammenheng medUSAs rolle i Midtøsten?

– Nei, det er vanskelig å se noen klar sammenheng med vestlig intervensjon, sier han.

I stedet viser han til den arabiske våren.

– De kristne hadde en viss beskyttelse med de gamle diktaturene. Da disse ble veltet, ble de kristne satt i en veldig vanskelig situasjon.

Akerhaug mener det dessuten er viktig å være klar over at det verdenspolitiske bildet ble mye endret etterSovjetunionens fall.

– Islamismen er blitt en ideologi på frammarsj i mange land, over hele den muslimske verden. Det dreier seg ikke bare om at det er blitt så mange flere islamister, men også om at mange andre muslimer tenker i andre termer, sier han.

Ingen støtte

Mens Vesten de siste tiårene har vært preget av sekularisering og fallende oppslutning om kirkesamfunn og kristne læresetninger, ser ikke Akerhaug noen tilsvarende tendens hos Midtøstens muslimer.

– Der skjer det mer at man faller inn i en gruppetenkning, sier han.

– Er det noe spesielt som har overrasket deg i arbeidet med boken?

– Jeg hadde håpet og trodd at jeg skulle fortelle historier om muslimer som hjalp sine kristne naboer, men dessverre blitt skuffet, sier han. Forfatteren utelukker ikke at det finnes eksempler på at dette skjer, men han opplevde det påfallende at han ikke fikk høre om noen.

Mer utsatt

Egypt har den klart største kristne minoriteten blant landene som Akerhaug har besøkt. De koptiske kristne utgjør rundt ti prosent av landets befolkning.

– De kristne egypterne er ikke i ferd med å bli borte, men de blir mer marginalisert. De er mer utsatt for angrep og vilkårlig diskriminering. Flere og flere tenker på å flytte. Jeg tror dette vil få store konsekvenser i tiårene som kommer. Jeg er bekymret for kristendommens stilling, også i Egypt, sier han.

Akerhaug tror det vil være kristne i Egypt også om 50 år. Fortsetter utviklingen som nå, mener han imidlertid at de vil være betydelig svekket.

– Tror du det vil være kristne i Syria og Irak om 50 år?

– Det vil sikkert være noen få, slik det fortsatt finnes jøder i Kairo og Alexandria, men ikke slik at man kan snakke om noen betydelig minoritet.

Forskjellig frykt

– Var det vanskelig å få folk i tale?

– Nei, egentlig ikke. Mange i Egypt var bekymret fordi de er under press. Der opplevde jeg at de lojale var redde. De opposisjonelle, som hadde mest å frykte, var mer uredde, sier Akerhaug.

I alle landene opplever han at kristne ser etter utveier.

– De som blir igjen, er gjerne aktivister eller prester, som ser det som et kall å bli værende. Jeg snakket med prester som forteller at folk spør dem om de har lov til å dra. De svarer at de anbefaler ingen å reise, men at de heller ikke kan nekte dem det.

Økt bevissthet

– Har situasjonen gjort noe med de kristnes identitet?

– Avhengig av hvordan man ser det, er nok dette det eneste lyspunktet: Den er blitt styrket som følge av forfølgelsen. I situasjonen man nå befinner seg i, søker man enten man er troende eller ikke, sammen i kirken og i fellesskapet, sier Akerhaug.

Han forteller også om et oppsving i interessen for de kristnes tradisjonelle språk og kultur.

Ser muligheter

– Er det noe som kan gjøres utenfra for å bedre situasjonen?

– Dessverre er det mye som tyder på at det i enkeltområder er for sent. Norske myndigheter kan bidra til å få dette opp på et internasjonalt nivå, at kristne er i ferd med å forsvinne og hvor dramatisk dette er. Det samme kan prester og menigheter gjøre, og de kan også samle inn penger til organisasjoner som gjør det mulig for kristne å bli værende.