Påskehilsen fra døperen Johannes

Døperen Johannes fikk en tragisk død. Han ble halshogd. Men kritikerne var ikke dermed ferdige med ham! For en stor flokk holdt fast på arven etter Johannes. Flere år senere finner vi Johannes-disipler så langt borte som i Efesus (Apg 19).

Døperens hovedtema

Johannes døpte svært mange mennesker. Både i hans egen levetid og i årene etterpå ble de betegnet som Johannes-disipler (Mk 2,18). Men selv ønsket han ikke å etablere en varig Johannes-bevegelse. For han frydet seg da noen av «tilhengerne» forlot ham og «gikk over til» Jesus!

Dette fortsatte også etter hans død. En tid før Jesu siste påske var mange Johannes-disipler samlet ved Jordan. De var på det stedet der Johannes først var og døpte. Noen av dem husket personlige samtaler med Johannes. Han var deres store sjelesørger både før og etter at han døpte dem i Jordan.

Men mer skjedde. For nå møtte de nettopp ham som Johannes hadde omtalt slik: «Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg fordi han var før meg» (Joh 1,30).

For alvor gikk det opp for dem: Døperens hovedtema hadde faktisk vært Jesus. Han var kommet for å vitne om lyset (altså om Jesus, Joh 1,6). Kanskje husket de døperens dristige metafor: At de som kom til tro på Jesus, er Jesu brud!

«Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3,29–30).

Etter å ha sett og hørt Jesus, nikket de gjenkjennende:

«Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant» (Joh 10,41).

Forkynner-idealet Johannes

Jeg har vært forkynner i årevis. Flere ganger har jeg gitt uttrykk for at Johannes er et virkelig forbilde. Men da en venn talte om Johannes på Misjonshuset vårt nylig, gikk det opp for meg hva som er det viktigste ved Johannes som forbilde: At vi snakker sant om Jesus. Skal tilhørerne våre få en sunn tro, ligger hovedansvaret vårt nettopp her.

Det innebærer at vi må beskrive Jesu storhet og makt. Ja, vi må med Johannes understreke at Jesus er Guds sønn fra evighet. Og vi må som Johannes minne om Jesu rolle på dommens dag. For det er han som har «sin kasteskovl i hånden» (Matt 3,12). Han «skal komme igjen for å dømme levende og døde».

Johannes betonte også at Jesus skulle komme med en ny tidsepoke, frelsestiden. Han oppfyller profetiene om denne nye tiden. Da skal Ånden spille en avgjørende rolle. Han skal «døpe med Den Hellige Ånd og ild» slik at folk blir «født på ny» (Matt 3,11, Joh 1,13). Der er en av forkynnelsens hovedsaker.

Også når det gjelder måten vi forkynner Kristus på, er Johannes et forbilde. Hans måte å preke på, avspeilte en dyp respekt for Jesus: «Jeg er ikke engang verdig til å løse skoremmen hans.»

Påske-predikanten Johannes

Nå oppunder påske er det naturlig å reflektere over Johannes som påskepredikant.

På kontoret mitt har jeg bilde av et kjent kunstverk. Det framstiller døperen Johannes på Golgata. Pekefingeren er rettet mot Jesus. Over venstrearmen har han Det gamle testamente (GT), og ved føttene hans er et lam.

Dermed har kunstneren satt oss på sporet: Offerlammene i GT er forbilder på Jesus. Selv om kunstverket ikke er historisk «riktig» (døperen var allerede drept), er døperens budskap om Jesus sant – også dette: «Se der Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1,29).

Lidelseshistorien er grotesk. Men den inneholder det gledeligste som har skjedd i denne verden: Jesus døde som et offerlam, et sonoffer for oss. Det gjaldt våre synder. Ved Kristus blir det brutte forholdet mellom Gud og oss helet. På påskedag ble derfor adgangen åpnet like inn til Guds trone (Heb 10,19).

Uansett hvordan vi har rotet det til for oss, kan døperens påskeord adresseres til vårt eget hjerte. Det Jesus gjorde, gjaldt meg. Jeg får være et tilgitt Guds barn. I Ham eier jeg et håp som strekker seg ut over døden.

God påske!