Oppmuntrende og utfordrende

Deretter kommer selve Bakers betraktning knyttet til bibelteksten og ofte preget av hennes opplevelser. Det er et sterkt vitnesbyrd om tunge tider og seier.

Denne boken presenterer seg selv som «100 andakter til ettertanke og bønn» og plasserer seg dermed i en gruppe kristen litteratur med eksempler på historisk høye salgs- og opplagstall. Wikipedia definerer sjangeren: «Andaktsbok er en bok som inneholder andakter, korte tekster som oftest basert på avsnitt fra Bibelen. Tekstene er beregnet til personlig oppbyggelse».

Stikkprøver

Sjangeren byr på utfordringer for anmelderen. De fleste bøker kan anmeldes etter lesing av hele boken – den er skrevet eller tenkt som en enhet. Heidi Bakers bok skal ikke leses slik. Den er en andaktsbok.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mosambik

Heidi og Rolland Baker er misjonærer i Mosambik. Andaktsboken bygger på hennes bok «Tro det umulige», og sammen sier de om hensikten med andaktene: «Be Gud om å åpne øynene dine ... Lær deg å leve nær Gud i kjærlighet ... Tro at Gud kan... slik at øynene dine kan se menneskene rundt deg ... Stol deretter på at han kan forandre livene deres ved å gjøre mirakler gjennom deg!»

Dagsprogrammet har fire deler. Første del er det som kommer først, antakeligvis i alle kristne andaktsbøker, avsnitt fra Bibelen. Hos Baker ofte lengre sitater, opp til en side.

Deretter kommer selve Bakers betraktning knyttet til bibelteksten og ofte preget av hennes opplevelser. Det er et sterkt vitnesbyrd om tunge tider og seier.

Forslag til bønn

Deretter utfordres lesernes tanke og liv. «Noe å tenke på», en hjelp til å ta vare på det bibel-lesingen og andakten har løftet fram. Og sist på dagsplanen, men ikke minst, et forslag til bønn.

Forfatteren har inndelt de hundre andaktene i ti deler. De strekker seg fra «Si ja til løftet» via kall til samfunn med Gud og liv med ham, «Tro for det umulige» og målet for tjenesten.

Drakten forlaget har gitt Bakers bok – er innbydende, men «annerledes». Lett å få øye på, «tung å bære». (Kjøp boken, så forstår du hva jeg mener med det).