Nordmann på god fot med israelere

Steinar Brannstøl (63) fra Halden er bokstavelig talt på god fot med innbyggerne i Israel. I over tjue år har han laget kunstige bein og skinner til israelere som ikke klarer seg på egne bein.

I by­de­len Yuvali det vest­li­ge Je­ru­sa­lem lig­ger verk­ste­det der Stei­n­ar ar­bei­der. En hyg­ge­lig ung dame tar smi­len­de imot i re­sep­sjo­nen, som også fun­ge­rer som vente­rom for kli­en­ter. En ung mann er innom og ber om å få jus­tert skin­nen han har på høyre foten. Stei­n­ar går ned på kne, snak­ker med man­nen på he­bra­isk og ser etter hva som kan gjø­res med støtte­skin­nen til man­nen. Så tar han saken med seg inn på verk­ste­det og set­ter i gang å skru.

Den lille in­sti­tu­sjo­nen «Steg for Steg» (Zad Zad) lager pro­te­ser, skin­ner og kor­sett til funk­sjons­hem­me­de med ulike be­ve­gel­ses­pro­blem. Noen lager de helt nye føt­ter til, andre får nye knær eller fot­ledd fordi deres egne er kap­utt. Andre igjen får kor­sett som de kan holde seg opp­reist i.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I verk­ste­det lig­ger verk­tøy og ut­styr over­alt rundt på bor­de­ne ved de mange spe­sial­ma­ski­ne­ne som hånd­ver­ker­ne bru­ker. Seks is­rae­le­re ar­bei­der sam­men med Stei­n­ar og er spe­sia­lis­ter hvert på sitt felt.

- Jeg er ut­dan­net or­to­pedi­in­ge­ni­ør og var av­de­lings­le­der på So­fies Minde i Oslo, som hører inn under Dia­kon­hjem­met. I Norge hadde jeg en tre­årig ut­dan­nel­se bak meg. De jeg ar­bei­der sam­men med her, har ingen slik ut­dan­nel­se, men har lært seg yrket over tid ved prø­ving og feil­ing og ved en rekke kurs, for­tel­ler Stei­ner Brann­støl.

Han fyl­ler gips i en form av en vok­sen fot som etter hvert skal bli til hjelp for en per­son der foten ikke fun­ge­rer fra kneet og ned. Avi Chai Amram har satt en barne­fot av plast fast i ei skru­stik­ke. Han ber Stei­n­ar om hjelp til å holde foten i ro mens han sager plast­fo­ten tvers av ved an­ke­len. Der skal han nem­lig sette inn et ledd slik at foten kan be­ve­ges.

Lan­det Is­rael har all­tid opp­tatt Stei­n­ar, og som­mer­en 1985 dro han på ferie til lan­det på egen hånd. Han var da leder for Oslo-av­de­lin­gen av Med Is­rael for Fred (MIFF), og ville gjer­ne se det om­strid­te lan­det med egne øyne.

I Is­rael opp­søk­te han et syke­hus for funk­sjons­hem­me­de is­rae­le­re og ara­be­re, for dette var jo hans fag­om­rå­de, for han ville se hvor­dan de ar­bei­det. Da sje­fen for in­sti­tu­sjo­nen hadde vist han rundt, spur­te han rett ut om Stei­n­ar kunne tenke seg å jobbe der.

Spørs­må­let kom over­ras­ken­de på Stei­n­ar, som svar­te kan­skje på den di­rek­te ut­ford­rin­gen. Til­ba­ke i Norge slapp ikke spørs­må­let taket i han. Han ble mer og mer usik­ker og til tider uro­lig og ner­vøs.

- En dag la jeg meg på mine knær og ba Gud om et svar på hva jeg skul­le gjøre. Neste mor­gen da jeg slo på ra­dio­en, var det ei dame som holdt an­dakt på nær­ra­dio­en. Det førs­te hun sa da jeg skrud­de på ra­dio­en, var: «Du skal dra til Is­rael!»

Stei­n­ar tok det som et svar fra Gud. Men for å være helt sik­ker, ville han gjer­ne ha det be­kref­tet enda en gang. Da kom det brev fra en venn i Los An­ge­les, USA, som for­tal­te at ak­ku­rat den dagen han hadde bedt til Gud om et svar, hadde Gud sagt til henne at Stei­n­ar skul­le dra til Is­rael.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han hadde fått svar på det han hadde bedt om og i til­legg fått det be­kref­tet. Der­med sa Stei­n­ar opp job­ben på So­fies Minde, og i april 1988 kom han til Is­rael. Der fikk han ar­beid på in­sti­tu­sjo­nen Ba­matz som han tid­li­ge­re hadde be­søkt, og som laget pro­te­ser for funk­sjons­hem­me­de.

Stei­n­ar for­tel­ler om om­or­ga­ni­se­rin­ger og ned­leg­gel­ser og at han har ar­bei­det i flere or­ga­ni­sa­sjo­ner før han i dag job­ber i verk­ste­det «Steg for Steg». I Is­rael traff han også Mir­jam, som se­ne­re skul­le bli hans kone. De gif­tet seg i 1993. Fra 1994 har Stei­n­ar hatt per­ma­nent ar­beids- og opp­holds­til­la­tel­se i Is­rael, men han har ikke gitt fra seg sitt nors­ke pass og stats­bor­ger­skap.

- Vi lager egent­lig ikke pro­te­ser med ort­oser på dette verk­ste­det. Det er støtte­skin­ner som ret­ter opp feil­stil­lin­ger i legg og fot, for­kla­rer Stei­n­ar.

Han snak­ker om AFO-ort­oser (an­kel-fot), KFO-ort­oser (kne-fot), ort­oser for klump­fot, tre ulike typer kor­set­ter og inn­legg­såler i sko.

- Halv­par­ten av kli­en­te­ne er ara­be­re, som vi gir dem ak­ku­rat samme ser­vice som til jøder. Vårt ar­beid viser hvor lite det er i på­stan­de­ne om ra­sis­me i Is­rael. Vi så det også under U21-mes­ter­ska­pet i juni, der det is­ra­els­ke fot­balla­get be­stod av halv­par­ten jøder og halv­par­ten is­ra­els­ke ara­be­re. Hvor er den ra­sis­men i Is­rael som så mange snak­ker om? Jeg synes det er mye løgn­pro­pa­gan­da om Is­rael for tiden, sier Stei­n­ar.

Når Stei­n­ar ikke er på jobb, syk­ler han mye og da gjer­ne sam­men med gode ven­ner. I mai stod han for litt av en bragd. Da syk­let han de 470 kilo­met­re­ne fra Eilat i sør til Me­tul­lah på gren­sen til Li­ba­non i nord på bare 20 timer.

- Det var et vold­somt slit til tider med mye opp­over­bak­ke og mot­vind. Den enes­te vir­ke­li­ge pro­ble­ma­tis­ke strek­nin­gen var opp­stig­nin­gen fra Ge­ne­sa­ret­sjø­en til Hule­da­len. I til­legg var det vel­dig kaldt den natta. Men mer­ke­lig nok fan­tes jeg ikke sli­ten da jeg kom opp til Me­tul­lah sent på kvel­den, for­tel­ler Stei­n­ar.

Han sier det hadde vært en drøm i mange år å sykle Is­rael på langs. Men å gjen­ta brag­den har han ingen pla­ner om.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Stei­n­ar har hjer­te for Is­rael og vil gjer­ne hjel­pe fol­ket og lan­det så langt han mak­ter.

- Is­rael er ikke et sted der jeg kan gjøre kar­rie­re. Jeg er her for å hjel­pe til og vise so­li­da­ri­tet. Så er det kjekt å ar­bei­de sam­men med disse is­rae­ler­ne. De er re­li­giø­se jøder som føl­ger de jø­dis­ke tra­di­sjo­ne­ne og de rab­bins­ke lo­ve­ne. Vi har mange fine sam­ta­ler, og jeg får mange an­led­nin­ger til å snak­ke med dem om troen. Vi er et flott team som fun­ge­rer svært godt sam­men, sier Stei­n­ar.

Dagen

Steinar Brannstøl (63)

Født i Oslo, bodd i Halden

Utdannet ortopediingeniør

Avdelingsleder ved Sofies Mindes, Diakonhjemmet

Til Israel først i 1985; permanent arbeids- og oppholdstillatelse fra 1994

Arbeider på verkstedet Steg for Steg (Zad Zad)

Lager ortoser - støtteskinner for legg og fot