Nå er det på tide å komme på banen

Kjære deg som er voksen, du har en utrolig viktig oppgave i å dele dette med ungdom du kjenner.

Kjære foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og alle dere som tror på Jesus og på en eller annen måte er i kontakt med ungdom.

Vet du at du har løsningen på det alle leter etter? Kan jeg få lov til å gi deg både et lite spark bak og øse ei bøtte med frimodighet over deg i samme slengen?

For nå er det på tide at du kommer på banen og begynner å ta ansvar for de du har rundt deg.

Du må fortelle dem at det finnes en løsning, og kanskje trenger du denne påminnelsen om at løsningen gjelder deg også. Ta først på din egen oksygenmaske, før du tar på andres. Men sørg nå for å bidra til at andre får på sin, når du faktisk har funnet din.

Presset og stresset preger norsk ungdom i 2018 mer enn noen gang før. Vi lever i en kultur der du skal prestere din egen karriere, valgene er uendelig mange, og all den mulige suksessen du har i vente avhenger av én avgjørende faktor: Deg. Klarer du å gjøre deg selv til noe stort?

Du, og bare du, har ansvar for din egen lykke. Midt i dette presset, som både foreldre, skole og venner bidrar til, står unge mennesker med livets største spørsmål: Hvem er jeg? Og i jakten på et svar å leve godt med skapes det også et indre press. Når er jeg god nok? Hvor skal jeg legge lista?

Om de ikke spør eksplisitt, så lurer alle mennesker på hva som er et godt svar på disse spørsmålene. Det er mange som prøver å besvare dem. Per Fugelli laget for eksempel åtte livsråd til unge. I en av disse korte filmene sier han: Her er en beroligende melding. Jeg og du er medfødt feilvare. Det er godt nok.

Jeg tror mange kjøper dette svaret. For det er godt for oss å høre det realistiske budskapet: Vi blir aldri perfekte. Og det er helt i tråd med Bibelens budskap, det han sier. Å være medfødt feilvare, er det ikke det samme som å si at jeg er født inn i verden som en synder?

Utfordringen med Fugellis svar er at det ikke fungerer i praksis. Det er som om han sier: Vi må alle bare bli enige om å senke lista for hva som er tilfredsstillende. Vi vet egentlig alle at vi kan bedre, men vi må bli enige om at en lavere standard er godt nok. Jeg tror ikke svaret holder i det lange løp. Veien er for kort til at vi strekker oss mot det uoppnåelige igjen.

Det Per Fugelli gir oss er begynnelsen på det gode svaret for livet. Ja, jeg er en synder. Og i neste åndedrag må vi legge til: Det er ordnet opp i av Jesus, den eneste som har levd et perfekt liv. Og han, Gud selv, lever nå i meg med sin kraft.

Det er i møte med ham som har skapt meg og frelst meg, og som går sammen med meg gjennom livet, at jeg finner svaret på alle mine spørsmål.

Hva er godt nok? Hvor mange kjemper ikke med det spørsmålet, bevisst og ubevisst. Og du har løsningen! Du kan sette dem fri og gi dem verktøy til å møte livet med senka skuldre. Når Gud får definere hvem vi er og hva som gir livet mening, da har vi hjelp til å lande i et liv som er bærekraftig og mindre stressende.

Jaget og presset som kommer til uttrykk i karakterer, utseende, trening, relasjoner, oppmerksomhet i sosiale medier også videre, det har en løsning.

Det finnes en måte å lande på stødig grunn, og den begynner med den store fortellingen: Du er skapt, du er elska, du er ønska, du er verdifull, i kraft av å være et menneske. Og du er frelst i troen på Jesus og satt fri til et liv sammen med ham. Du er aldri alene, og du har trøst, veiledning og hjelp til å takle livet i relasjonen med den levende Gud.

Hva er godt nok? Du er god nok, kun i kraft av å være menneske. Du er toppen av skaperverket, og selv om vi mennesker rangerer oss i møte med hverandre, så står vi likt overfor Gud.

Vi er skapt ulike, men med samme hensikt: Å ære Gud og leve i fellesskap med Ham og med hverandre. Jeg er meg og du er deg, og verdien vår er lik og konstant, uavhengig av hva vi presterer fra dag til dag.

Kjære deg som er voksen, du har en utrolig viktig oppgave i å dele dette med ungdom du kjenner. For vårt samfunn skriker etter en løsning på prestasjonsjaget og alt indre og ytre press de unge kjenner på. Nå er det på tide å komme på banen. Vær frimodig!