Hvorfor feirer vi sankta Lucia?

– Vi må holde lyset tent når folk ønsker å kvele trosflammen, sier katolsk prest.

Luciadagen markeres 13. desember med nybakte lussekatter, lystog og sang på skoler og i barnehager.

– Om folk kjenner direkte til fortellingen om Lucia er ymse. For mange blir dette ofte en lysmarkering i en mørk tid, mener Erik Andreas Holth, skoleprest ved St. Paul skole i Bergen.

Jomfru og martyr

Luciadagen er en katolsk og ortodoks merkedag for å minnes en ung jente fra en rik familie som led martyrdøden 13. desember år 304 i Siracusa i Sicilia i Italia. Hun blir sett på som en av de «høyest ærede kristne jomfrumartyrer», ifølge Den katolske kirkes nettsider.

Holth oppfordrer kristne til å se på feiringen av Sankta Lucia som en lysmarkering i kampen mellom det gode og det vonde.

– Hellige Lucia viser oss et viktig prinsipp, nemlig det å stå opp og lide for troen sin. Vi som kristne må holde lyset brennende og levende, selv i vanskelige tider. Vi må holde lyset tent når folk ønsker å kvele trosflammen, understreker pater Holth.

Han peker på at kristendommen er en av trosretningene som forfølges mest.

– Det er viktig å være bevisst på at det er mange mennesker som må lide for troen sin, og det er viktig å kunne holde stand når man møter motstand. Sankta Lucia huskes først og fremst som en martyr for sin tro, sier pater Holth.

Overlevde kokende olje

Lucia levde i Romerriket under keiser Diokletian (regjeringsperiode fra 284–305). Han igangsatte den siste store forfølgelsen av de kristne før kristendommen ble legalisert i Romerriket. Under hans regjeringstid måtte de kristne velge mellom to alternativ: frafall eller martyriet.

Det fortelles ulike historier fra den unge jentas liv. Hun ble kristen og hadde kontakt med kristne som skjulte seg i katakomber i Roma, som hun ga bort formuen sin til.

En historie går ut på at hun ble lovet bort til en hedensk mann, men da hun ville leve som jomfru heller enn og gifte seg med ham, anga han henne. Så ble hun fengslet og torturert, men Gud berget henne flere ganger fra henrettelser.

Hun var helt uskadd etter forsøk på å få kokende olje over seg, og etter at stattholderen prøvde å brenne henne på bålet. Stattholderen ble svært redd, og hun ble henrettet med sverd.

Hun levde så lenge at presten rakk å gi henne sakramentet. Hun forutsa at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt og keiseren ikke ville regjere lenger, og så døde hun, skriver Den katolske kirke sine nettsider. Hun døde med en brennende lampe i hånden, fast i sin kristne tro.

Primstav og lussinatt

Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. I den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natten i året. Dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser, troll og underjordiske som fôr fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk.

I Vest-Sverige ble luciamorgenen feiret ved at kvinner iførte seg hvite drakter og lyskranser i håret, og med mat og drikke. Tradisjonen er muligens av tysk opphav, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med hvite klær og lys i håret som Christkindlein, Kristusbarnet.

Luciasangen

Luciasangen «Svart senker natten seg …» er den vanligste Luciasangen på norsk. Melodien stammer fra en napolitansk vise, men teksten har vi tilpasset fra svensk. Den er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén.

Her er den norske varianten framført i Holmen kirke i 2020: