Lovens forbannelse

De som ikke sat­ser på Guds rett­fer­dig­het gjen­nom troen, er av­skå­ret fra løf­tet og over­latt til seg selv.

«Men de som hol­der seg til lov­gjer­nin­ger, er under for­ban­nel­se. For det står skre­vet: For­ban­net er hver den som ikke hol­der fast ved alt som står i lov­bo­ken, og gjør det den sier.» (Gal 3,10)

Det er stor for­skjell på det å elske Guds lov og å holde seg til lov­gjer­nin­ger. Å bygge sin rett­fer­dig­het på egne pre­sta­sjo­ner er en mot­sats til alt evan­ge­li­et står for.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Re­spekt for - og kjær­lig­het til loven er li­ke­vel nød­ven­dig. Men ikke alle tro­en­de for­står for­skjel­len mel­lom lov­gjer­nin­ger og loven. Mens loven kom­mer fra Gud, er lov­gjer­nin­ger pro­du­sert av men­nes­ker.

Og fordi men­nes­ket er bun­det til syn­den er det umu­lig å opp­fyl­le lo­vens krav. Der­for må vi enten lage vår egen lov med mo­rals­ke krav som pas­ser vår livs­stil, eller finne en annen utveg.

Evan­ge­li­et hand­ler om Guds løs­ning: Jesus opp­fyl­te kra­ve­ne loven stil­te til oss alle. Gjen­nom troen på ham blir vi til­reg­net Guds rett­fer­dig­het. Våre mo­rals­ke pre­sta­sjo­ner im­po­ne­rer ikke Gud. Hans nåde alene er nok.

De som ikke sat­ser på Guds rett­fer­dig­het gjen­nom troen, er av­skå­ret fra løf­tet og over­latt til seg selv. For­ban­nel­sen som loven for­kyn­ner ram­mer dem - selv for det mins­te lov­brudd.

Det fjel­let de for­sø­ker å be­sti­ge fal­ler over dem. Det var dette som var fa­ri­se­er­nes pro­blem. De kunne ikke godta sann­he­ten om seg selv og der­med ble de Guds fien­der, dømt av den loven de for­søk­te å opp­fyl­le og for­sva­re. Vi døm­mer ikke en­gang oss selv, men over­la­ter alt til Gud - også dom­men.

Les også
For en let­tel­se!