Livet og gjerningene vitner
Troen på Jesus må synliggjøres og leves ut i hverdagens mangfoldige gjøremål.
En kristen bonde sendte hver høst store mengder frukt til kunder i byen. Han kom en dag i prat med en nabo, som også var en kristen. Han rådet ham til å legge en traktat i hver kasse han sendte fra seg.
«Det gjør jeg også,» svarte bonden, og jeg benytter meg av en «traktat» som jeg mener er likeså så god som hvilken dom helst trykksak. Den andre forstod ikke riktig hva han mente med det, og ba om en nærmere forklaring.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Jo, den ‹traktaten› som kundene mine finner i kassen, er like god frukt på bunnen av kassen som den de ser øverst i kassen.»
Dette minner oss om at livet og gjerningene våre skal vitne om vår ærlighet og om troen. Jacob sier det slik i en spesiell situasjon:
«Når du en dag kommer for å se over lønnen min, skal min ærlighet vitne for meg ...» 1. Moseb. 30,33.
Livet og gjerningene våre må og skal avspeile hva og hvem vi tror på. Kristenlivet kan ikke leves anonymt.
Troen på Jesus må synliggjøres og leves ut i hverdagens mangfoldige gjøremål. Det må vise seg i holdning og handling, slik bonden gir uttrykk for.
Nå tror jeg jo at Gud vil at vi skal vitne på mange forskjellige måter, også gjennom trykksaker. Gud har en plan for sitt skaperverk, og han har et oppdrag som skal fullføres. Det er tros- og misjonsdimensjonen i kristenlivet.
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.» Ef. 2,10.
