Korsets paradoks
Det finnes millioner av bygninger rundt om i verden som er dekorert med et kors på taket. Korset representerer håp. Enda flere mennesker bærer korset som et smykke rundt halsen. Hos dem er korset et hederstegn.
På Jesu tid fylte synet av korset mennesker med grøss og gru. Korset var det motsatte av et hederstegn. Det var et symbol på straff og død. Å bli korsfestet har til alle tider vært en av de mest grusomste måtene å dø på.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus Kristus døde frivillig på et kors. Det var Gud i Kristus som døde på langfredag. Det var ikke naglene som holdt Kristus til korset, men hans dype kjærlighet til hvert eneste menneske her på jorden.
I tilsynelatende bunnløs svakhet, ble Guds uendelige kraft synlig. Det var på korset Kristus sonet for våre synder og seiret over det onde. Hans død ble til liv for oss. Lyset vant over mørket. Forbannelsen ble til velsignelse for oss som tror. Dette er korsets vakre paradoks.
«Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.» (Gal 3,13–14).
Kristi død på korset baner veien for oppstandelsen og livet. Som Jesu disipler er våre liv fylt med glede og håp. Korset er et hederstegn for oss som tror.
Hva betyr korset for deg? Nå i fastetiden er det fint å tenke over korsets vakre paradoks.
