Konvertitt og Europa-misjonær

Han er konvertitt, misjonær og har et særskilt kall til å forkynne for muslimer på asylmottak i Europas storbyer. Sammen med en venn med samme bakgrunn har han besøkt 17 land og bedt med over 50 muslimer til frelse.

Mange i de store flyktningstrømmene tilEuropa er åpne for evangeliet, påpeker Abraham (37), som er bosatt i Kristiansand.

– De som kommer nå er ofte vaksinert mot islam gjennomIS og vil gjerne høre om kristen tro. Bare i desember døpte vi tre muslimer iFiladelfia og nylig begynte vi et kombinert norsk- ogAlphakurs for nær 50 flyktninger.

Bibelundervisning er et tilbud for den som vil, men alle er med på den også. Abraham er et fingert navn. Faren og brødrene har svoret å drepe ham som har vanæret familien ved å bli en kristen. Derfor er det farlig for ham å stå fram med navn og bilde.

Parhester i 17 land

Abraham ble kristen i 2009 og var uredd og frimodig fra dag én. Paulus oppsøkte han først sine egne, det vil si beboerne på Sørlandets asylmottak. Snart fikk han be med den første.

Han innså raskt at internett ga enorme muligheter for evangelisering. Her chattet han med arabere over hele Europa som ville vite mer om kristen tro. I 2011 dro han for første gang til et asylmottak utenfor Norge.

IFinland fikk han be med tre muslimer. Han forsto at han har evangelistens nådegave og opplevde seg mer og mer som misjonær. Året etter kom han i kontakt med en landsmann iBelgia. På invitasjon dro han tilBrussel, hvor han ba med og døpte sin nye venn Josef.

Siden har de to delt samme kall til å reise Europa rundt og vitne på asylmottak. Så langt har de besøkt 17 europeiske land i tillegg tilMarokko. PinsemenighetenFiladelfia i Kristiansand dekker halvparten av kostnadene, private gaver resten.

– Vi bruker feriene og drar dit Gud leder, sier Abraham enkelt. Selv er han student i øyeblikket, mens Josef jobber som maler.

– I noen land trenger man polititillatelse for å slippe inn på asylmottak, men som regel står dørene åpne for alle som vil besøke flyktninger. Tillatelse er heller ikke vanskelig å få.

Samtaler

Strategien er samtale. Å komme i kontakt med enkeltmennesker og familier, dele ut bibler til dem som vil ta imot. - Vi presser aldri på. Det er viktig for oss at de nyankomne får et godt inntrykk av kristne.

– Noen vil mene at dere utnytter mennesker i en sårbar situasjon?

– Vi går aldri lenger enn vi kjenner sanksjon for av Den hellige ånd.

– Finnes det grenser for hvor dere vil evangelisere? På strendene der flyktningene kommer inn, kan det være aktuelt?

– Nei. Diakonale handlinger vil kunne vitne indirekte om Jesus på strendene, men jeg ville ventet til de nyankomne har slått seg til ro på et mottak. Det beste hadde vært om de ikke møtte evangelister som oss, men mennesker fra lokalmenigheter som inviterer dem til kirken eller aller helst hjem. Syrere og irakere er sosialt anlagt.

– Kan det være at noen blir kristne fordi de tror det styrker asylgrunnlaget deres?

– Jeg har aldri vært i nærheten av å tenke slik om dem jeg har bedt for. Noen av dem har til og med hatt oppholdstillatelse før de ble kristne.

De to misjonærene forbereder alltid konvertitter på at de kan møte motbør.

– Dere nordmenn opplever troen søt som honning. Jeg vet at den kan koste. Jeg har mistet familie, venner, yrke og faste inntekter av den grunn. I Kristiansand hender det ofte at landsmenn baksnakker og spytter etter meg på gata.

Åpenbaring

Abraham og Josef har mange sterke historier å fortelle. En er fraStockholm. Dit dro de to sammen med et nyfrelst ektepar bosatt i Buskerud. Ektemannens bror bodde i Stockholm. I forkant sendte de en arabisk bibel til ham og ektefellen.

– Etter å ha vitnet og bedt spurte jeg kona hva hun tenkte. «Jeg har bare ett spørsmål,» sa hun. «Hvis du kan si meg hva det er, skal jeg bli en kristen».

Abraham ba Den hellige ånd om hjelp og svarte: «Du lurer på hvorfor du får vondt i hodet når du leser i Koranen og fred i hjertet når du leser i Bibelen». Kvinnen ser målløs på ham, river av seg hijaben og roper «Takk, Gud!.» Paret ble frelst med det samme og er nå aktive i en av Stockholms menigheter. Abraham har fortsatt kontakt med dem.

– Jeg bruker mye tid på å ringe og holde kontakt med dem vi har bedt for. Jeg understreker at de må finne en menighet.

Bok om Koran-feil

Abraham vokste opp i en velstående familie iIraks hovedstadBagdad. Hans far er advokat og imam, moren rektor på en barneskole. Abraham utdannet seg til bioingeniør, men faren ville at han også skulle bli imam. Derfor begynte han på imam-studier på kveldstid.

– Jo mer jeg fordypet meg, dess mer spørrende ble jeg. Først oppdaget jeg grammatikalske feil iKoranen. «Hvorfor kan ikke Allah grammatikk?» spurte jeg lærerne. Svaret var at det er grammatikken som er feil. Koranen er ufeilbarlig.

Alt i alt fant Abraham mer enn 500 større eller mindre feil.

– Jeg sluttet å gå i moskeen og skrev i stedet en bok om feilene i Koranen. Jeg ga den ut under fullt navn, trykket 500 eksemplar iLibanon og delte dem ut blant venner og jobbkontakter. En fredag i 2009 kom faren hjem sammen med flere menn fra moskéen - en annen imam og Abrahams brødre inkludert. Det viste seg at imamen hadde advart mot boka hans under bønnesamlingen. Faren – som var uvitende om boka - var sjokkert og ville drepe sønnen momentant.

– Om ikke mor hadde bedt på sine knær for meg, ville han gjort det. Nå slo han meg «bare» med knyttneven i ansiktet så tennene sprutet og kastet meg ut som søppel.

Abraham forsto at han måtte forlate Irak. Han ba og kjente en dragning mot Norge.

Avgjørende drøm

UDIs intervjuer i Oslo forsto raskt situasjonen da hun så boka han hadde tatt med. Fra mottaket her bar det til Kristiansand hvor han fikk rom på Birkeli asylmottak.

– For første gang på lenge kjente jeg meg trygg og ville bare takke den Gud som hadde vært med meg. Men hvem var han?

En dag så han korset på pinsemenigheten Filadelfia. Han gikk inn, fikk en bibel på arabisk og invitasjon til Alpha-kurs. Kurset ble avlyst, men pastoren ville gjerne undervise ham. Slik gikk det til at Abraham og pastorJan Kjosavik møttes til bibelundervisning og samtale hver onsdag i flere uker.

– Jeg hadde masse spørsmål som Jan besvarte godt. Men han sa også at jeg ikke kunne resonnere meg fram til tro. Det som har med Jesus å gjøre må gripes av hjertet, understreket han.

En kveld var irakeren ekstra bekymret. Bekymringene gjaldt tre hovedområder: Familien, økonomien og lengselen etter den sanne Gud. Om natten drømte han at himmelen åpnet seg, en hvitkledd arm strakk seg ut, la hånden på hjertet hans og sa: «No problem, no problem, no problem.»

Jesus kjente bekymringene hans. Abraham trodde og ble kort tid etter døpt.

– Nylig traff jeg en iraker på et asylmottak på Sørlandet som spurte om jeg hadde en bibel til ham. Han hadde lest en bok om alle feilene i Koranen, fortalte han og mistet troen på islam. Det var min bok han refererte til. Jeg arbeider for Herren i Europa og min bok fortsetter å virke i Irak, konstaterer Abraham fornøyd.