Komme videre som kristen?

Vi vokser ved å grun­ne på hans ord, høre om ham, synge om ham, sam­ta­le om hva han betyr for oss, la oss tukte og trøs­te av ham, tilbe ham - og ut­ford­res av ham til aktiv etter­føl­gel­se.

«På bede­hu­set for­kyn­ner de det samme hele tiden. Det er på tide å komme vi­de­re, de krist­ne skal jo vokse som krist­ne, ikke stå på ste­det hvil.»

Stu­die­ka­me­ra­ten hadde en­ga­sje­ment i øyne­ne. Jeg for­søk­te å på­vi­se at han over­drev. Men nei. Ikke noe nyt­tet.

En pe­rio­de grub­let jeg mye over dette. Skri­ver ikke apost­le­ne mye om vekst og mod­ning?

Løs­nin­gen på denne «kon­flik­ten» syn­tes jeg at jeg fant i Kol 2:7. Derfor­enes «på ste­det hvil» og «komme vi­de­re»! Det skjer ved ut­tryk­ket «rot­fes­tet». Det er ta­len­de. «Rot­fes­tet i Kris­tus». Det sier noe både om for­ank­rin­gen i evan­ge­li­et og om vekst og for­and­ring.

Som ten­åring var jeg en som­mer på skog­plan­ting. Hver plan­te skul­le så langt ned i jords­mon­net at den kunne slå røt­ter. Med hen­de­ne prøv­de jeg å rot­fes­te den så godt jeg kunne. Året etter­på kunne jeg se hvor­dan plan­te­ne triv­desog voks­te.

Som krist­neskal vi «komme vi­de­re». Vi skal en­da­tiljage mot full­kom­men­het og «manns mo­den­het». Men hem­me­lig­he­ten ved voks­te­ren er Kris­tus selv. Ved hans kors får vi være «på ste­det hvil».

Han er selve «jords­mon­net» som vi rot­fes­tes i. Vi vokser ved å grun­ne på hans ord, høre om ham, synge om ham, sam­ta­le om hva han betyr for oss, la oss tukte og trøs­te av ham, tilbe ham - og ut­ford­res av ham til aktiv etter­føl­gel­se.