Jesus kjenner sine

Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Joh. 10:27–29

Jeg siterer fra boken: «Alltid elsket»:

«Det finnes sikkert mange grunner til at Gud ikke skulle kalle nettopp deg. Men bekymre deg ikke … du er i godt selskap. Hør på dette:
 Moses stammet. Abraham var for gammel. Kong David var for ung. Profeten Hoseas hustru var prostituert. Patriarken Jakob var en løgner. David hadde forresten også en affære med kona til soldaten han fikk drept.

Kong Salomo var for rik. Timoteus hadde magesår. Peter var redd for døden. Lasarus var død. Profeten Jona flyktet fra Gud. Johannes døperen var høylytt. Moses´ søster Miriam likte å sladre. Gideon og Thomas tvilte. Profeten Jeremia var deprimert. Elia var utbrent. Noah drakk seg full. Moses hadde kort lunte. Det hadde Peter også. Men Gud holder ikke ansettelsesintervjuer.

Når djevelen sier: ‹Du er ikke verdig›. Sier Jesus: ‹Hva så? Jeg er verdig!›

Djevelen retter blikket bakover på alle dine feilgrep. Det vil han du og skal gjøre. 
Gud retter blikket bakover, og ser et kors.

Han bryr seg ikke om hva du gjorde i 1985. Det finnes ikke engang nedskrevet i protokollen. Det er massevis av grunner til at du og jeg er uverdig til å kalles Guds barn. Likevel kan ingenting forandre det faktum at vi er elsket og kallet av Gud.»