Jesus kjenner ditt navn
En sjømannsprest som var stasjonert langt ute i Østen, ble varslet om at en norsk båt var kommet til havna med en syk mann om bord. Mannen var bevisstløs og måtte legges inn på sykehus. Han bestemte seg for å besøke ham og sitte hos han til han våknet. Han ville ikke at denne mannen skulle våkne i en fremmed by og være alene i et fremmed sykehus, blant fremmede mennesker og et fremmed språk.
Da han våknet, sa han: – Jeg hadde en drøm. – Hva drømte du da? sa sjømannspresten . – Jeg drømte at jeg så Jesus. – Sa han noe? – Ja, Han sa – Jan.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den unge nordmannen hette Jan, og Jesus kjente hans navn.
Gutten ble liggende en stund på sykehuset, og båten hans måtte reise videre. Han måtte vente en stund på nytt oppdrag, og fant da sin plass i sjømannskirken.
En kveld presten ble sittende en stund i kirken etter at han hadde slukket lyset, gikk døren opp. Den unge sjømannen ruslet fram til alterringen og knelte ned. Og i lyset fra alteret hørte presten ungdommen si: «Jesus, det er meg.» Sjømannspresten som hadde forkynt at Jesus kaller oss ved navn, fikk nå se med egne øyne at det var en som sa: «Ja.»
Det er stort når noen blir frelst. I Himmelen er gleden enda større, sier Bibelen. Å bli frelst er jo å gå over fra døden til livet.
Jesus kaller oss alle ved navn. Det ser vi igjennom hele Bibelen. Fra han satte navn på Adam, det første menneske, til vi i den siste boken hører om navnet til de frelste som er oppskrevet i livets bok.
