- Jeg kjenner dere ikke

Vi kan ikke leve på gamle opp­le­vel­ser. Bare Den Hel­li­ge Ånd kan holde våre lam­per bren­nen­de.

For en tid til­ba­ke var jeg i en sam­men­heng der det var en mann som hadde et inn­legg.

Jeg viss­te hvem han var, og for ikke alt­for lenge siden hadde vi fram­ført noe mu­sikk sam­men. Jeg trod­de der­for at han hus­ket meg, eller, i det mins­te, kjen­te meg igjen. Det gjor­de han ty­de­lig­vis ikke.

Nå er det ikke noe dra­ma­tisk i dette. Jeg må nok inn­røm­me at jeg selv også for lett glem­mer noen jeg har møtt, og kan­skje også vært sam­men om et møte med. Slik var det nok også med denne man­nen. Han er så mange ste­der og møter så mange men­nes­ker.

Det som imid­ler­tid gjør at jeg trek­ker fram denne hen­del­sen her, er at dette talte til meg på en spe­si­ell måte.

Jeg kom til å tenke på et bi­bel­ord i Mat­teus 25:12 «Etter­på kom også de andre jom­fru­ene og sa: Herre, lukk opp for oss! Men han svar­te og sa: San­ne­lig sier Jeg dere: Jeg kjen­ner dere ikke!»

Or­de­ne er hen­tet fra lig­nel­sen om de kloke og de ufor­stan­di­ge jom­fru­ene, eller brude­pi­ke­ne om du vil. De ufor­stan­di­ge hadde ingen anel­se om at ikke brud­gom­men viss­te hvem de var. De ven­tet på ham. De hadde også sine lam­per med, men de hadde ikke eks­tra olje.

Om vi er med i kris­ten sam­men­heng, tar del i møter og er aktiv slik, på alle vis, er det ingen ga­ran­ti for at vi er kjent av Jesus. De går an å tro at en er in­nen­for og li­ke­vel være uten­for.

Vi kan ikke leve på gamle opp­le­vel­ser. Bare Den Hel­li­ge Ånd kan holde våre lam­per bren­nen­de.