Jakobs tro på dødsleiet
Patriarken Jakob levde et turbulent liv. Turbulensen begynte ved at han lurte til seg den velsignelsen som faren hadde tiltenkt tvillingbroren. I angst for brorens reaksjon måtte han rømme til mors hjemland. Der slo han seg til og fikk en stor familie.
På veien tilbake kjempet han med Gud en hel natt. Han vant kampen – ved å be om nåde (Hos 12,5).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men turbulensen fortsatte. Fru Rakel, som han var så glad i, døde da hun fødte lillegutten Benjamin. Og i årevis trodde han at yndlingssønnen Josef var drept av et villdyr.
I alderdommen havnet han i Egypt i en periode med hungersnød. Her var sønnen Josef underlig nok blitt nestsjefen etter farao.
Jo, Jakob levde et liv fullt av svinger. Han hadde mye å tenke på. Men han bevarte troen. På dødsleiet skjedde dette: «Ved tro velsignet den døende Jakob hver av Josefs sønner. Og han tilba, bøyd over knappen på sin stav» (Hebr 11,21).
Denne vakre skildringen av Jakob som bestefar har blitt en oppmuntring for meg. En oppmuntring til å velsigne barnebarna våre – og tilbe ham som har en enda større omsorg for dem.
Noen av dere som leser dette, er besteforeldre. Kanskje har livet vært turbulent også for dere – liksom for Jakob. Men nå i dine modne år kan du «nedbe velsignelsens fylde» over barnebarna dine.
La dette være dagens oppmuntring.
