Ikke la det bli for seint
Vi siterer også i dag fra boka Guds Lam av A. Fibiger. Her maner han oss til å være rede og søke Gud før det er for seint:
«Derfor tales det også i Guds Ord om å ikke gå glipp av Guds nåde og å ‹kjenne sin besøkelsestid›, Luk 19,44. Der er særegne nådetider, og da gjelder det å motta Guds kall. For ellers blir det – for sent. Og la oss vokte oss for å sette tid og grenser for Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg husker hvilket inntrykk det gjorde på meg da jeg som ung prest i Jylland hørte om en pike i Hanherred. Hun var blitt formant til omvendelse av en misjonær og hadde svart at søndag ville hun komme til kirke, men først ville hun til sognefogdens bryllup. – Og så kom hun også til kirken om søndagen; men det var et lik som lå i den sorte kisten.
Og Moody, den berømte vekkelsespredikanten, som en søndag sa: «Gå nå heim og tenk over det dere har hørt, til vi møtes igjen neste søndag og så videre; men samme aften utbrøt den store ildebrannen som la Chicago øde, og flere hundre mennesker, deriblant atskillige av Moodys tilhørere, omkom i flammene.
Dette minnet fortsatte å følge ham like til hans siste dager. Kort før sin død var han i Paris, og berørte det på ny og sa: «Ve meg! Der sto jeg og ga dem brev på åtte dager! Jeg sa: neste søndag, men Gud sa: denne natt!»
Du og jeg har inge garanti for i morgen. Derfor er dette en sak som ikke må utsettes. Livet er skjørt.
«Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter …» (Hebr. 3,7–8a)
