Hvem inviterer?

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28).

Snakk om store ord! Hvem kan tale slik? Hvem har en slik selvforståelse? Hvem har så store ambisjoner?

En profet?

Nei.

Profetene sa: «Søk Herren!» De hadde ikke myndighet til si: «Kom til meg!» Men her står altså en tømmermannssønn og sier: «Kom til meg!»

Hvem er han egentlig? Hvordan kan han sette seg selv slik i sentrum?

Da apostlene dro ut til ulike folkeslag for å forkynne, gjorde de som profetene. De sa aldri: «Kom til meg!» De sa: «Kom til ham!» Og når de sa dette, siktet de til Jesus. Peter uttrykte seg slik: «Kom til ham den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud» (1Pet 2,4).

Jesu invitasjon «Kom til meg!» og apostlenes «Kom til ham!» gir bare mening om vi gir akt på hvem Jesus er. Jesus er den som sa «Jeg er …» med samme myndighet som Gud i GT. Han er selv guddommelig, Guds sønn, ett med Faderen (Joh 10,30). Når vi tar ham på ordet og faktisk kommer, havner vi hos ham som sa: «Jeg er den gode hyrde», «Jeg er veien, sannheten og livet», «Jeg er livets brød», «Jeg er det sanne vintre».

I dag vil jeg oppmuntre deg til å grunne på hvem han er, han som sier: «Kom til meg!» Han er ingen hvem som helst.