Himmelsk hjemlengsel

I seks år har jeg levd i en slags ambivalens mellom å trives der jeg bor og å lengte tilbake til min hjemplass. Å flytte til et annet land (les: Rogaland. Hehe.) var ikke lett for en hjemmekjær nordlending.

Det som kan være litt vanskelig å forklare, er at jeg trives veldig godt på Randaberg her jeg bor. Det er bare det at jeg har en sterk følelse av at jeg egentlig hører til et annet sted.

Bibelen snakker mye om hjemlengsel, om det å lengte hjem til himmelen. For himmelen er vårt egentlige hjemland, som Paulus sier: «Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser» (Fil. 3,20).

Jeg kjenner at det stikker litt når jeg leser hvordan Paulus beskriver sin hjemlengsel: «Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet» (Fil. 1, 23–24).

Det stikker fordi jeg ikke kjenner meg helt igjen i denne voldsomme lengselen til himmelen. Nå lever jeg et ganske komfortabelt liv sammenlignet med Paulus, men likevel. Himmelen er mitt hjemland. Dessverre kan jeg bli så opptatt av mitt jordiske liv at jeg mister fokus på hvor jeg egentlig hører til.

Hva er det som gjør at man får hjemlengsel? Personene hjemme er ofte en viktig faktor. Ett eller flere ansikt man gleder seg til å se. Personer man er glad i.

I himmelen skal jeg få se Jesus, ansikt til ansikt. Han som ofret alt for at jeg skal få være sammen med ham hjemme i himmelen for evig. Det alene er grunn nok for en konstant himmellengsel!

Når vi leser Bibelen, får vi en smakebit av hvordan det er i vårt hjemland: «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort» (Åp. 21,3–4).

Vårt hjemland er så mye bedre enn alle andre plasser man kan oppleve. Til og med bedre enn Nord-Norge (selv om jeg i sommer var fristet til å sammenligne porten til Nord-Norge med perleporten da vi kjørte gjennom den).

Vi skal få lengte etter et liv uten smerte, sorg og savn. Og vi skal få leve her på jorda i vissheten om at vi en gang skal få flytte hjem der alt dette er borte og erstattet med Guds nærvær.

En annen grunn til hjemlengsel kan være at man ikke føler tilhørighet der man bor nå. Jorda er ikke vårt endemål, Gud har noe bedre for oss. Her på jorda vil vi alltid møte på smerte, vanskeligheter og ondskap. Vi jager etter det perfekte liv, men det er umulig å oppnå her og nå. Kanskje lengter vi etter det fullkomne fordi vi hører til et annet sted?

Når man flytter til en ny landsdel eller et nytt land, kan man føle på at man skiller seg ut. Man snakker et annet språk eller en annen dialekt, og man kommer fra en annen kultur. Det tar ikke lang tid før nye bekjentskaper merker at jeg kommer fra Nord-Norge. Det hører de på første setning jeg sier.

Da blir det også fort snakk om plassen jeg kommer fra. Begeistringen min for egen hjemplass er ingen hemmelighet. Folk rundt meg får stadig reklame for Nord- Norge.

Hjemlengselen blir også tydelig i hvor vi bruker tiden vår i feriene og hvordan jeg holder kontakten med familien. Merker folk rundt deg at du har ditt hjemland i himmelen?

Skiller du deg ut fra mengden i måten du snakker og lever livet ditt på, hvordan du bruker tiden din og «holder kontakten» med Jesus? Dette er spørsmål jeg må stille meg selv.

For å gi liv til den himmelske hjemlengselen må vi altså fokusere på han vi skal komme hjem til og holde kontakten med han. Det er mye som er godt i livet her på jorda også, heldigvis. Men uansett hvordan du har det i livet, uansett hvor du bor på kloden er det viktigste at du er på vei hjem.