FRELSE: Frelsen er en gave, men du må altså ta imot. Velger du å ikke gjøre det, får du heller ikke del i frelsen, og taper din sjel, skriver Håkon C. Hartvedt.

Herold med nådebrev

I «Steingrunnen» av Bo Giertz sier kapellan Lindèr til magister Savonius: «Jeg regnet og summerte sammen alt vi gjorde – og det var en én prosent av gjelden som var betalt! Men nå ser jeg det som er gjort, og jeg ser at hele gjelden er betalt. Og nå går jeg omkring som en herold med alle forbryteres nådebrev i lommen.»

Jeg tenkte da jeg leste dette: Har vi glemt hvilket fantastisk budskap vi har å formidle?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da vi som ungdommer i Bergen under Jesusvekkelsen skulle dele ut traktater, ble vi instruert med ordene: – Dere skal dele dem ut som om det var tusenlapper. Folk må vite at det de får er noe svært verdifullt! (Fritt gjengitt).

Jeg tenker også på Jesaja 52,7: «Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse.»

Dette gjelder alle mennesker. Men det går an å si nei takk. Gud tvinger ingen. Han er ikke interessert i roboter som Han kan styre viljeløst, men i mennesker som tar imot Hans frelse i takknemlighet som resultat av at de ser Hans kjærlighet.

Jeg synes det er merkelig at så mange velger å ikke ta imot, slik mange sa nei til «kongesønnens bryllup». Andre ting var viktigere, og så mistet de hele herligheten.

La ikke det skje med deg. Frelsen er en gave, men du altså ta imot. Velger du å ikke gjøre det, får du heller ikke del i frelsen, og taper din sjel.

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Johs 1,12)