Hellige og vanhellige allianser

Denne indre hold­nin­gen ska­per ured­de men­nes­ker. De er all­tid rede til å lyde Gud uten å søke kom­pro­mis­ser.

«Jeg taler sann­het i Kris­tus, jeg lyver ikke! Min egen sam­vit­tig­het be­kref­ter det i Den hel­li­ge ånd.» (Rom 9,1) Det krist­ne livet fører med seg en ny re­la­sjon mel­lom Den hel­li­ge ånd og vår egen sam­vit­tig­het.

Sam­vit­tig­he­ten som var svek­ket av syn­dens be­dø­ven­de makt blir for­løst i den nye pak­ten med Den hel­li­ge ånd. Vår egen sam­vit­tig­het, Guds evige lov og Den hel­li­ge ånd dan­ner en hel­lig al­li­an­se i kamp mot den van­hel­li­ge al­li­an­sen som be­står av kjø­det, ver­den og dje­ve­len.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Krigs­er­klæ­rin­gen er be­skre­vet i Bi­be­len og fiendt­lig­he­te­ne vil ikke opp­hø­re på det per­son­li­ge plan før døden, den siste fien­den, er be­sei­ret. Sam­vit­tig­he­ten og troen er de in­stru­men­te­ne Den Hel­li­ge Ånd be­nyt­ter i sin re­la­sjon med det nye men­nes­ket. Vi mot­tar Ånden i tro.

Når Ånden vek­ker sam­vit­tig­he­ten og over­be­vi­ser oss om hva Gud vil, blir troen reg­net oss til rett­fer­dig­het.

Sje­lens in­stru­men­ter; fø­lel­ser, vilje og for­nuft blir satt på prøve når Ånden taler i vår sam­vit­tig­het. Men­nes­ket ble skapt som en har­mo­nisk enhet og kan ikke leve lenge med indre kon­flik­ter.

Men når vi vel­ger å lyde Den Hel­li­ge Ånd, vil sje­len falle til ro. Et ån­dens men­nes­ke har re­spekt for den hel­li­ge al­li­an­sen.

Det vil aldri legge ut på en veg som ikke sam­vit­tig­he­ten og Ånden be­kref­ter. Det var dette som var en dri­ven­de kraft i Pau­lus. Han kunne ikke lyve om noe som han var over­be­vist om.

Denne indre hold­nin­gen ska­per ured­de men­nes­ker. De er all­tid rede til å lyde Gud uten å søke kom­pro­mis­ser. Der­for blir de også fengs­let, tor­tu­rert og mis­for­stått i denne ver­den. Men ikke i den kom­men­de!