Har nå meldt meg ut av Den norske kirke

Jeg er derfor ikke lenger medlem av Oslo Bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Årsaken er den jeg har fremført på Kirkemøtet både i fjor og i år. Den norske kirke legger ikke lenger Skriften alene til grunn for sin lære om kristent liv.

I stedet låner man øre til rådende åndsstrømninger i tiden og bøyer seg for dem. På denne måten kan man egentlig framstille hva det skulle være som kristendom.

Jeg ser på Bibelen som sann i spørsmål om kristen tro og kristent liv. Jesus har selv sagt at han er Veien, Sannheten og Livet, altså en objektiv sannhet, ikke en relativ sannhet der noe er sant for meg og noe er sant for deg. Han er Sannheten, og er den samme i går, i dag, ja, til evig tid.

Jeg erkjenner at både jeg og alle mennesker synder hver eneste dag mot Guds ord og bud, noen selv om de ikke ønsker det. Men jeg kan ikke med viten og vilje gå imot Bibelens ord. Det vil være å sette seg over Gud, himmelens og jordens skaper, han som har all makt i himmel og på jord, og som i sin store kjærlighet sendte Jesus til jorden for å smake den gudsforlattheten som vi egentlig skulle hatt på grunn av vårt gudsopprør. Slik kan vi mennesker – om vi vil - få gjenopprettet vår mulighet til å ha fellesskap med Gud og oppleve det vidunderlige livet slik han hadde tenkte det fra begynnelsen av.

Mitt standpunkt dreier seg derfor ikke om det er plass for to ekteskapssyn i kirken eller ikke. Saken er at selve grunnlaget for Den norske kirke nå er forflyttet bort fra Skriften alene.

Vi feirer i år 500 års jubileum for Martin Luther og reformasjonen der grunnlaget for tro og lære nettopp var Skriften alene. Kirkemøtets vigselsvedtak oppleves derfor spesielt paradoksalt akkurat i år.

Jeg ble for mange år siden bedt om å stille på listen til valg av bispedømmeråd i Oslo. Jeg ble bedt om bidra til å understreke bl.a. Bibelens syn på ekteskapet mellom én mann og én kvinne og å støtte biskopen. Ved vigselsavstemningen på Kirkemøtet mandag i denne uken opplevde jeg at oppgaven var fullført, «mission completed».

I tillegg til det jeg her har skrevet, vil jeg peke på at Oslo bispedømmeråd nå skal i gang med prosessen for å finne ny biskop i Oslo. Det betyr mange møter og et omfattende arbeid. Ut fra uttalelser i pressen vet vi at dette bispevalget vil bli gjort ut fra hensyn i Åpen folkekirke. For min del ville derfor nominasjonsprosessen ha blitt en meningsløs bruk av tid.

Andre medlemmer av Kirkemøtet som har stemt på samme måte som meg i vigselssaken, er enten i tenkeboksen eller velger å handle annerledes. Jeg tenker at vi står i forskjellige situasjoner, har ulike kall og ulike alternativer. Jeg har full forståelse for at mine gode venner kan komme til ulike konklusjoner ut fra den situasjonen de er i.