Har du tatt imot nok nåde?

Det var da litt av et spørsmål. Ja, det er jeg enig i, men det er likevel et viktig spørsmål. Og derfor skal vi komme tilbake til det etter hvert. I kristen forkynnelse er det alltid viktig å være bevisst på hva som blir fokusert, for nettopp det får avgjørende betydning for mange.

Hos apostelen Paulus er det ingen tvil, han skriver «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.» (Rom. 1,16)

Det var evangeliet som skulle fram, ikke forkynnelse med fokus på egne opplevelser eller depressiv og negativ forkynnelse, som lett kan skape stor motløshet blant troens folk. Det er Guds livgivende krefter fra evangeliet vi trenger, ikke forkynnelse som gjør at blikket vårt vendes mot oss selv, slik at vi helst fokuserer på det vi mangler, på det som ikke er i orden. La oss heller bli ledet ut i sola, ut i lyset – der vi får kjenne inspirasjonen fra Guds kraft og Guds visdom.

Det er det vi trenger, vi som ikke stadig kan reklamere med at alt er så fantastisk, at alt er helt topp. Vi trenger hjelp til å løfte blikket, vi trenger hjelp til å forstå og erkjenne at når vi som kjenner våre mangler og skavanker, på nytt får møte nåden fra Gud – da ser vi, ikke bare glimtvis, at vi som faktisk mangler litt av hvert, vi mangler egentlig ingenting – i Kristus! Du kan si hva du vil: Der mangler vi ingenting!

Bare hør dette sterke ordet, som du nok har hørt mange ganger, men har du forstått det rett, eller har selv et så vel kjent ord blitt en anklage? Guds ord sier: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se – alt er blitt nytt.» (2.Kor. 5,17)

Men rett forstått: Alt er selvfølgelig ikke blitt nytt, alt blir nemlig ikke nytt her i tiden. Vi må nok slite med både fristelser og synd i alle våre dager. Men i Kristus, der er alt nytt, det er der alt er nytt. Det er i Ham vi er blitt en ny skapning, der er det gamle forbi, der er alt blitt nytt! Hvis vi tror noe annet, kan vi havne på et farlig sidespor. Da kan vi lett tenke at vi er bedre enn andre, og da kan vi fort gå på en skikkelig smell. Sannheten er at vi lever i en ufullkommen verden, og ufullkomne er vi alle – uten unntak. Her er det noe som vi må være klar over, og som hele naturen bekrefter med styrke: Vekst tar tid! Vi blir ikke automatisk helgener om vi blir kristne. Det tar lang tid å bygge en kristen karakter.

Men i Kristus, der er alt fullkomment nytt fra første dag, og fra dag til dag, uavhengig av vår skiftende livssituasjon. Hvis vi ikke erkjenner dette, har vi et kjempeproblem som kristne. For da blir vårt liv ubehagelig ustabilt. Vi må erkjenne at i livet vårt blir det aldri helt i orden, vi feiler og faller, men i Kristus, der er det alltid i orden, og derfor har vi alltid åpen kanal mot Ham, som er nådens kilde! Det er derfor apostelen Paulus skriver til sin unge venn og medarbeider, Timoteus: «Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus.» (2.Tim.2,1)

«Sterk ved nåden» – et vakkert uttrykk – det er derfor jeg spør: Har du tatt imot nok nåde? Kjenner du at det er «nåden i Kristus Jesus» som gir kraft og styrke, som bærer? Hvor har du ditt fokus? I alt det du mangler, kanskje? Eller du hører muligens med i den «karismatiske klubben» som overfokuserer på overnaturlige opplevelser. Vær klar over at våre opplevelser kan blekne og for sterk fokusering på oss selv, kan kjøre hele kristenlivet vårt i grøfta! Opplevelser blekner fort og jaget etter stadig flere og mer intense og spektakulære opplevelser, gjør mange skikkelig slitne og tomheten i sinnet kan øke dramatisk. Utbrent er det man blir. Og det har mange blitt.

Det er derfor det er så viktig å fokusere på «nåden i Kristus», den er stabil, den er overveldende rik, den blekner aldri! Den gir oss ny kraft, inspirasjon og glede. Den bærer når alt annet brister. Den er bærebjelken, grunnmuren, det urokkelige fundamentet. Det er nåden som bærer når alt annet brister!