Han som svek

«Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.» Luk 22:33f

Du som har lest Bibelen, kjenner denne historien.

Men her er en kort innføring. Peter, Jakob og Johannes, var tre av Jesu disipler som fulgte ham aller nærmest. De var med ham på forklarelsens berg. Der fikk de se ham i et overnaturlig lys, hvor han samtalte med Moses og Elias.

De var vitne til hans under og så ham helbrede de syke. Blinde fikk syn. Døve hørte og spedalske ble friske. Selv de døde vekket Jesus til live igjen.

Tenk å følge Jesus så tett. Tenk å høre hans glitrende taler, og se inn i hans blikk som var fylt av himmelens glans og Guds evige kjærlighet, når han så på dem.

De satt i en åpen båt. Vind og bølger pisket rundt dem. De var sikre på at den siste timen var kommet. Så reiser Jesus seg i båten, taler til vind og bølger, og alt blir stille. Det var en makt i hans ord som både vind og bølger, sykdommer og demoner måtte vike for.

Det måtte være umulig å tvile på Jesus for disse som vandret daglig sammen med ham. Men det skjedde. Da Jesus ble tatt til fange fulgte Peter langt bak.

Motet sviktet. Da noen spurte om han også var i Jesu følge, nektet han. Han bannet og sverget.

Men et hanegal og blikk fra Jesus, vekket ham.

Han fikk en ny sjanse. Og han ble senere lederen for den første kristne menighet i verden.

Jesu død på korset utslettet Peters svik.