Han kom for å gjøre en forskjell

Og når Han til slutt ble hengt på kor­set var det, som det er sagt, ikke nag­le­ne som holdt Ham fast, men kjær­lig­he­ten til deg og meg.

I det siste har jeg både lest in­ter­vju med, og selv in­ter­vju­et red­nings­menn, i hen­holds­vis luft­am­bu­lan­sen og lo­kalt brann­ve­sen, som i dag har opp­ga­ver langt ut over det å sluk­ke bran­ner.

En ting går igjen.

Både jeg, og jour­na­lis­te­ne jeg hørte på TV, stil­te blant annet dette spørs­må­let. - Hva er det som gjør at dere hol­der ut i dette ar­bei­det der dere møter så mye vondt og tra­gisk?

Og sva­ret som går igjen er: - Vi opp­le­ver at vi får være med på å gjøre en for­skjell, og det er me­nings­fylt!

Det var også der­for Jesus kom til jor­den. For å gjøre en for­skjell.

Han sier selv: «Men­neske­søn­nen er kom­met for å opp­søke det som var for­tapt, og frel­se det.» Lukas 19,10.

Jesus kom av rein kjær­lig­het. Han viss­te at vi ikke for­tjen­te det. Han viss­te om vårt opp­rør, vår like­gyl­dig­het, vårt hov­mod og vårt eget ønske om ære og makt.

Han kom li­ke­vel. Og når Han til slutt ble hengt på kor­set var det, som det er sagt, ikke nag­le­ne som holdt Ham fast, men kjær­lig­he­ten til deg og meg.

Kjære Gud, du fant meg

før jeg vend­te om,

mens jeg hatet, els­ket du.

Du ven­tet til jeg kom.

Du stod der mens jeg tros­set dine bud,

med ryg­gen vendt mot deg, min Gud.

Du els­ket tross mitt opp­rør -

nå els­ker jeg deg, min Gud

Kjær­lig­het uten gren­ser.

Tenk at det kunne skje

at du har frelst meg, Jesus!

Aldri noen vet

av slik en kjær­lig­het.

Aldri fat­ter jeg,

hva du så i meg.