Guttefingre i miksmasteren og et ødelagt trekors

Da bror min og jeg var små, konkurrerte vi alltid om å få lov å holde miksmasteren når noe skulle piskes. Vi fikk lov. Men vi fikk sterke advarsler om å ikke stikke fingrene ned i bollen mellom vispene. Med stor fantasi så vi for oss hvordan fingrene ville knuses og bli en del av eggedosisen.

Nå i voksen alder har jeg andre skåler eller boller som jeg bruker i sjelesorgen. Tre forskjellige størrelser inne i hverandre. De symboliserer familien slik Gud har ment den. Å få se Guds hensikt i denne enkle illustrasjon er til god hjelp for mange. For ofte går det i i stykker. Ingen familie eller oppvekst er perfekt.

Å få se kontrasten mellom hva som var ment og hvordan det ble, er til trøst. Hvorfor? På grunn av Jesu forsoning. Jeg har et lite trekors som har gått i stykker. Det er en fin grunn. Jeg har kastet det midt ned i bollene i utallige sjelesorg-timer. Midt ned i familiene.

Det er ikke sant at Jesu kors ikke tåler familiene. Men det er sant at Jesus ble knust for oss. Mye mer enn guttefingre i miksmaster-visper. Jeg vet ikke om jeg har lyst til å lime sammen det lille korset igjen. Jeg har flere. Det kan være slik. Som et vitnesbyrd om privilegiet i å få kaste korset ned i bollene om og om igjen. Og se håp i øynene til dem det gjelder. Over at Jesu død og oppstandelse kan gjelde den dypeste smerten.