Gudsfrykt i praksis

I begynnelsen av Andre mosebok finner du en forunderlig fortelling. Det kom en ny farao på tronen som ikke kjente til alt det gode Josef hadde gjort for Egypt. Han gjorde Israelsfolket til slaver, og som om ikke det var nok befalte han de hebraiske jordmødrene til å drepe alle guttebarna som de tok imot.

«Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen hadde sagt til dem. De lot guttene leve.» (2 Mos 1,17).

Jordmødrene visste at det å ta livet av små barn var galt. De lurte guttebarna unna, trolig med fare for sitt eget liv. Da farao konfronterte dem, kom de med en bortforklaring. Resultatet var at mange guttebarn ble reddet. «Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga ham dem mange etterkommere.» (2 Mos 1,21).

Opp gjennom hele historien har det vært kvinner og menn som har fryktet Gud. Dette har ført til at Guds gode planer har hatt framgang. Deres enkle lydighetshandlinger har gjort en stor forskjell.

Det ligger også en stor velsignelse i det å frykte Herren: «Salig er den som frykter Herren og har glede i hans bud. Hans ætt blir mektige i landet, den rettskafne slekt blir velsignet.» (Sal 112,1–2).

Å glede seg i Guds ord slik at vi lever det ut i hverdagen, er en praktisk måte å frykte Herren på. En god venn av meg betalte tilbake skatt på en leilighet han hadde leid ut, selv om han kunne sluppet unna med det. Dette er gudsfrykt i praksis. For ham handlet det om å gjøre det som er rett.

Å leve med god samvittighet er svært helsebringende. I dag er min gode venn en gammel mann og et forbilde for meg og mange andre!

La oss oppmuntre hverandre til å frykte Gud og holde hans bud. Det gir en glede som er ubetalelig!