Guds øre
«Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.» Jes 59:1
Noen fugleforskere som har holdt til på Røst, forteller at de hentet et fugleegg i et reir to dager før klekking. Moren ble ringmerket, egget ble tatt inn til forsøksstasjonen og klekket ut kunstig. Alt gikk greit.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter en uke tok de den ukegamle fuglen tilbake til fuglefjellklippen og plasserte den et annet sted, langt borte fra morens reir og la seg på vakt.
Etter kort tid kommer en målbevisst flyger stupende ned gjennom mylderet og plukket fugleungen opp og tok den med tilbake til sitt egentlige reir.
Hvordan kunne moren finne sitte eget barn etter at det var tatt fra henne mens det enda var inne i egget, å i tillegg finne det blant hundretusener av sjøfugler?
Lydmålinger har vist at fugleunger allerede i egget skaper sin egen lyd, annerledes enn andre fuglers skrik.
Mennesket har sitt identitetsmerke i fingermerket, fuglene har det i sitt strupehode.
Det menneskelige øre kan ikke skjelne fuglenes lyder. Men blant hundretusener av lyder kjente moren igjen lyden hun hadde hørt i egget fra sitt eget ufødte barn.
Det er en interessant vitenskapelig observasjon, og for meg en ikke mindre enn fantastisk preken om skaperverkets ufattelighet og skaperverkets herre.
Når en sjøfugl kan finne tilbake og kjenne sitt eget ufødte barn i vrimmelen, da vet jeg at han som skapte fuglene slik, ikke har noe problem med å høre sine barns rop.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han lytter i dag til din bønn.
