Fulle hus for kristen house-gruppe

Jesus Loves Electro lovpriser Gud med sin house-musikk. De vil skape rom hvor man kan «ta litt av».

- Det har vært mind­re re­ak­sjo­ner enn vi hadde trodd. Det er jo bare po­si­tivt. Det betyr jo at vi gjør noe rik­tig, sier Kje­til Ber­ge­rud Lars­sen.

Sam­men med fem andre kom­pi­ser til­knyt­tet Fi­ladel­fia i Oslo, har han i fire år spilt house-mu­sikk i grup­pen Jesus Loves Electro. De har spilt mer enn hund­re kon­ser­ter og denne hel­gen skal de spil­le i Bjør­nar­hal­len i Arna uten­for Ber­gen. For sjan­ge­ren kre­ver litt plass.

Skum­melt

Hva som er «god­kjent» kris­ten mu­sikk, er noe som for­and­rer seg. Rock­en har slitt lenge, og gjør det kan­skje fort­satt en­kel­te ste­der.

House-sjan­ge­ren kom på 1990-tal­let og fikk raskt et rykte på seg for å være mu­sik­ken som ak­kom­pag­ner­te bruk av ecsta­sy og annen styg­ge­dom.

Som i de aller fles­te til­fel­ler vil nok an­de­len pub­li­kum­me­re som bare var ute for å nyte mu­sik­ken, være gi­gan­tisk mye stør­re enn de som bruk­te stoff. Men sånn ska­pes i hvert fall et inn­trykk.

Gutta i Jesus Loves Electro er der­for po­si­tivt over­ras­ket over at de ne­ga­ti­ve re­ak­sjo­ne­ne har vært så få.

- Vi pluk­ker ut det vi vil ha i sjan­ge­ren, det er en fil­tre­rings­pro­sess. Men det er det med rock­en også, sier Ber­ge­rud Lars­sen.

Ole Jose Norum sier seg enig. Han er det siste til­skud­det til grup­pa. For ham var det et lykke­treff å høre Jesus Loves Electro.

- Jeg tenk­te; en­de­lig! En­de­lig noen som bru­ker denne mu­sikk­ty­pen til lov­sang. Det er gjen­nom denne mu­sik­ken jeg ut­tryk­ker meg best og det er lett å henge seg på, sier han.

- Jeg tror folk i me­nig­he­te­ne har sav­net et sted de kan ta litt av, uten fil­ter. Ulike sjan­ge­re og sti­ler er for­skjel­lig språk, det snak­ker til folk på forksjel­li­ge måter. Vi må tale med Gud og lov­pri­se Ham på for­skjel­li­ge måter, sier Ber­ge­rud Lars­sen

Vokser

Sjan­ge­ren grup­pen spil­ler vil klas­si­fi­se­res, enda mer pre­sist, som EDM - electro­nic dance music. Ele­men­ter av sjan­ge­ren er å finne i mye av da­gens pop­mu­sikk.

- Men hva er det dere gjør på ar­ran­ge­men­te­ne deres? Er det kon­sert? Lov­sangs­kveld? Møte?

- Det er en kon­sert, men alt vi gjør fra sce­nen - mu­sik­ken og alt det vi sier - peker på Gud. Vi vil ha Ham i fokus, sier Ber­ge­rud Lars­sen.

- Det er kon­sert med lov­pris­ning, sky­ter As­geir Ni­co­lai Krogh inn.

Simon Cas­per Øster­hus er, i til­legg til å være med i Jesus Loves Electro, også lov­sangs­le­der i Fi­ladel­fia Oslo. Det er litt for­skjell på de to sce­ne­ne.

- Ja, for­skjel­len er stor, men sam­ti­dig ikke. Vi har et fel­les lov­sangs­hjer­te. Alt det vi gjør er en lovs­nag til Gud. All mu­sikk kom­mer fra Gud. Lov­san­gen er min in­spi­ra­sjon, og det å få bruke en slik arena som Jesus Loves Electro til å prise Gud er noe vi har vel­dig tro på. Selv om opp­le­vel­se­ne de to ste­de­ne jo er gans­ke for­skjel­lig, smi­ler han.

Turné?

Som nevnt har grup­pen al­le­re­de spilt mange ste­der i Norge og i ut­lan­det. Til som­mer­en blir det mu­li­gens noen fes­ti­val-job­ber, men gutta er hem­me­lig­hets­ful­le i for­hold til det spørs­må­let.

Det kom­mer også ny plate om kun kort tid.

Dagen