Fornyelsens konsekvenser

Alt liv har en ri­siko­fak­tor. Der­for er det all­tid en ri­si­ko ved for­ny­el­se.

Det som er dødt, ut­set­ter seg ikke len­ger for noen farer. Så lenge vi lever, møter vi ut­ford­rin­ger og fare­mo­men­ter, og egent­lig er dette med og gjør livet rikt.

Kon­se­kven­sen av liv og for­ny­el­se er for­and­ring. Det vir­ker usik­kert og litt fare­full, men vi vokser ved det og bærer frukt. Der­for kan vi ikke åpne oss for for­ny­el­se uten å være vil­lig til å ta kon­se­kven­se­ne eller med andre ord være vil­li­ge til å la oss for­and­re.

Tanke­liv og leve­måte blir an­ner­le­des når man er sam­men med Jesus. Imid­ler­tid må vi være vil­li­ge til at dette skal skje. Selv om de aller fles­te krist­ne in­nerst inne har et ønske om for­ny­el­se og vekst, er det all­tid en kon­se­kvens i åre liv som vi må være vil­li­ge til å ta.

Men­nes­ke­lig sett er det kan­skje tryg­gest å la være å ta denne ri­si­ko­en, men re­sul­ta­te­ne blir der­etter.

Vi må for­stå at det tryg­ges­te av alt er følge Jesus, selv om det noen gan­ger betyr at veien går gjen­nom «fare­fullt» og ukjent ter­reng.

«men bli for­vand­let ved for­ny­el­sen av deres sinn».

Rom 12:2