«Et salig plassbytte»

Jeg var 11år og satt på bedehusbenken. Bedehusmøter kunne være kjedelige. Men slik var det ikke denne gangen. Det var møteserie ved Arne Aano. «Han trekker folk!» sa mor. Og det var virkelig sant, for Levanger bedehus var ganske fullt. Vi hadde kjørt 12 km inn til «byen» for å høre ham, Ryfylke-predikanten med trekkspill.

Aano var ikke helt som emissærene i Trøndelag. Også de kunne være spennende å høre på for en gutt på 11. Men Aano sang, spilte, kommenterte sangene og prekte med en ganske annen spontanitet. Stemmen hans var varm, samtidig fyldig og sterk. Innimellom spratt tårene. Jeg så også tårer hos noen på benken foran oss.

Men hva husker jeg aller best fra dette møtet?

Jo, et av bibelordene han la vekt på. Jeg hadde vel hørt det før. I barndommens misjonsmiljø var Jes 53,5 slett ikke ukjent. Men Arne Aano både leste det, sang det, kommenterte det og rakte det til oss som den store redningsplanken:

«Straffen, den ble lagt på ham for at vi skulle ha fred. Og ved hans sår har vi fått legedom.»

Med enkle ord fikk han fortalt om et stort «plassbytte». «Han, Jesus, tok alt ditt, du får alt hans.» «Alt ditt», det var synden, kjødet, urenheten og nederlagene. Alt dette tok han ansvaret for overfor Gud i himmelen. «Alt hans», det var faktisk han selv i all sin hellighet, og det han gjennomførte for oss. Alt dette er en gave han gir oss – slik at vi kan si: Det er mitt.

For hensikten med alt Jesus sto for og gjennomførte (jf. tekstens «for at»), var at vi skulle få fred og legedom. Vi skulle bli barn av Gud og eie håpet om himmelen.

Omtrent slik lød det fra podiet – i ord og toner. For meg ble dette en aha-opplevelse. Det gikk opp for meg hvor sterkt og enkelt og viktig dette var.

I senere år har jeg tenkt: Dette budskapet må ikke skjules for barna. Det må flettes inn også i barneforkynnelsen – tilpasset deres språk og verden. For dette er selve redningsplanken for alle generasjoner.

Vel 20 år senere sto jeg foran et ungdomskor i Trøndelag. Vi skulle øve inn en ny sang. Den var ikke skrevet av en emissær, men av en prest, en venn av Børre Knudsen, Willy Abildsnes (1939–2015). Ingressen på sangen var «Min frelser og forsoner».

Mens vi terpet stemmer og øvde inn sangen, gikk det opp for meg: Bedre forklaring på «det salige plassbytte» har jeg visst ikke verken lest eller sunget! Med åtte par dobbeltlinjer males evangeliet for oss. Det er Jesus som tiltales, i jublende lovsang. Men denne tiltalen til Jesus skildrer med klargjørende ord hva han har gjennomført for oss og gitt oss.

Les det, og la deg trekkes med inn i lovprisningen:

«Hva Gud av meg har krevet,

det har jeg fått av deg.

Det liv jeg skulle levet,

det levde du for meg.

Den død jeg skulle lide,

på korsets tre du led.

Den strid jeg skulle stride,

i angst du for meg stred.

Den kalk jeg skulle tømme,

den har du for meg tømt.

Meg skulle Gud fordømme,

du ble for meg fordømt.

Jeg var av Satan bundet,

du Satan for meg bandt.

Min seier den er vunnet,

i seieren du vant.»

Enkeltuttrykk fra denne sangen har fulgt meg siden. Som en sterk trøst.

En lørdag nå i vinter sto jeg sammen med noen andre på et høydedrag på Finnøy. Foran oss var et steinkors som bonden Øystein Eggebø hadde reist ved årtusenskiftet. På korset hadde han risset inn – med tydelige bokstaver – uttrykket «FOR DEG». De skulle være et vitnesbyrd for bygdefolk og turister.

I bibeltimen senere på dagen siterte jeg Abildsnes sine vers. Og jammen var steinkorset avbildet på veggen i matsalen (på leirstedet Utsyn)!

Kjære leser. Evangeliet om det salige plassbytte er «for deg». Ved troen på Jesus er du frikjent for alle syndene dine. I Guds dom kan du vise til ham, han som tok alle anklager og all fordømmelse. Du er et himmelbarn – takket være Jesus. Det er budskapet fra emissæren Aano, presten Abildsnes – og fra korset på Finnøy.