Et gagnlig og lett åk

Flere ganger talte Jesus om de tunge byrdene fariseerne la på skuldrene til sine disipler: «De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger» (Matt 23,4). Beskrivelsen er dyster, og ironien sviende.

Apostelen Peter brukte samme uttrykksmåte under et samtalemøte i Jerusalem: «Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære» (Apg 15,10)? Han visste hvor tyngende menneskebud kan oppleves – især når de blir forkynt med et religiøst fortegn.

Ifølge en ordbok kan ordet «åk» i overført betydning være «hardt påtvunget arbeid» eller «tung bør».

I Klagesangene 1,14 ser vi et annet slags åk: «Mine overtredelser er knyttet sammen ved hans hånd til et åk; sammenslynget er de lagt på min nakke; han har brutt min kraft.» Vond samvittighet er et tungt åk å bære på.

Når Jesus bruker ordet «åk» om det han legger på nakken vår, har ordet et positivt innhold: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett» (Matt 11,28–30).

Dette vil vi se nærmere på i tre dager framover.