Er det her vi er nå?
På veggen bak skrivebordet mitt har jeg et innrammet skriftavsnitt. Jeg har hatt det innrammet lenge, men mer og mer må jeg nå spørre: Er det her vi er nå?
Ordet er 2. Tim. 4,1–5:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.»
Og også andre ord er blitt mer aktuelle i dag enn før:
Som dette i Jes. 5,20:
«Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!»
Og Jes. 55,9:
«For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.»
Hvordan skal vi forholde oss til dette: Jo, det ser vi av det første skriftordet:
«Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære.» Det er medisinen. Men den er tøff. Flere og flere vil ikke ha den. Likevel må vi, i saktmodighet, forkynne. Også at Guds tanker, og Guds ordninger, er bedre enn våre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
