– Endret syn på religion etter katastrofen

Dansk lektor mener at japanerne er blitt 
mer positive til religion etter tsunamien for fem 
år siden. Pastor Akira Mori er ikke helt enig.

På nettstedetreligion.dk skriver danske Jørn Borup i en analyse at tsunamien, som rammet deler av Japans østkyst, har bidratt til at landets befolkning har fått et mer positivt syn på religion. Borup er lektor i religionsvitenskap på Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet.

Han skriver at det er mulig at religionen ikke kan forklare katastrofen, men at religioner, ved hjelp av sine tilhengere, kan ta seg av konsekvensene av det som skjedde.

Redsel etter T-bane-angrep

Akira Mori, som er pastor iGlobal Mission Center i Fukushima fylke, sier til Dagen at han er ikke er sikker på at Borup har rett i sine påstander. Men han legger til at mange religiøse grupper gjorde en innsats etter katastrofen, også muslimer.

– De som ble rammet av katastrofen var jo takknemmelige for at frivillige kom med hjelp og det de trengte. Mange mennesker har nok ikke like mye skrekk for religioner som de hadde før det som skjedde. For det oppsto sterk frykt for religion spesielt i forbindelse med Aum-sekten, som brukte sarin-gass på T-banen iTokyo for en del år siden, sier den pensjonerte misjonæren.

I følge danske Jørn Borup er neste fase, gjenoppbyggingen etter tsunamien, minst like viktig som den første nødhjelpsfasen. Nå snakker man om fasen «etter skjelvet» der en langvarig post-katastrofe-strategi for gjenoppbygging av lokalsamfunn og religionens plass skal forhandles og forvaltes.

– De religiøse organisasjonene er da også blant de få gruppene som faktisk har opprettholdt et aktivt nødhjelps-engasjement, lenge etter at nasjonale og internasjonale hjelpeprogrammer er borte, skriver Borup.

Ble værende

Pastor Akira og misjonærAnniken S. Mori, utsendinger fra Evangelisk Orientmisjon, er blant dem som har blitt værende i katastrofeområdet og som fortsatt bistår de evakuerte i Fukushima fylke.

Dagen katastrofen rammet var Anniken Mori eneste norske som befant seg i området. Hun gjorde det straks klart at hun ikke kom til å evakuere, slik svært mange andre gjorde. I stedet dro hun av gårde og hentet ektemannen Akira på en flyplass et stykke unna, på et sted inne i landet som ikke var rammet av flomvannet.

LES MER:Pastor tar
 nattevakter i
 nærbutikken

Ekteparet fortalte den gangen at de var alene på veien inn mot katastrofeområdet, mens bilkøene ut var sammenhengende og saktegående. Begge følte et kall fra Gud til å prøve å hjelpe noen av de mange tusen som ble hjemløse etter katastrofen.

Ingen anger

- Angrer du på at dere ble værende i katastrofeområdet og fikk arbeidsoppgaver dere aldri var forberedt på?

– Nei, det er ingen anger hos meg. Jeg ville ikke gjøre noe mindre om det hadde skjedd igjen. Jeg ville heller gjort mere, svarer Akira Mori.

Han viser til at en pastor i Kesenuma som har besøkt hver eneste husstand i midlertidige husene, 2.600 i alt.

- Hos oss er det mange flere, kanskje så mange som 6.000 husstander. Vi ville heller besøke bestemte områder mer jevnlig og det fortsetter jeg med, forteller Mori via Skype.

Fortsatt behov

Mori-familien bor litt utenfor bykjernen. Kort tid etter katastrofen fikk de nye naboer da myndighetene etablerte en av de store evakueringsleirene bare noen minutters gange fra Moris hjem.

Da Dagen besøkte familien og menigheten i Iwaki sist sommer, fortalte Anniken Mori om mye fortvilelse, depresjoner og følelse av håpløshet blant de evakuerte. For et halvt år siden bodde fortsatt flere enn 107.000 mennesker i midlertidige boliger.

Menigheten iIwaki oppsøker evakueringsleirene og tilbyr samlinger i felleshusene der de serverer litt mat og drikke og huskonserter og fellessang.

I tillegg har både far Akira og sønnen David tatt deltidsjobb i den døgnåpne matvarebutikken som ligger nærmest opp til det ødelagte kjernekraftverket. Det er hit arbeiderne kommer for å handle mat og drikke.

– Det ligger på mitt hjerte å hjelpe de som jobber på kjernekraftverket. Jeg ønsker også å vise at vi kristne bryr oss om dem. Det er ikke slik at vi bare snakker om at vi ønsker å hjelpe. Det handler også om en praktisk innsats, sa Akira Mori til Dagen sist sommer.

Skjer ingen ting

Akira Mori bekrefter at lite eller ingenting har skjedd med de evakuerte den siste tiden, selv om statsminister Abe i juli besøkte en leir for hjemløse og lovet en stor, statlig innsats.

– Ingen steder i det katastroferammede området har meldt at flyttingen er fullført. Det er fremdeles så pass mange som lever i en uklar, midlertidig situasjon.

–Abe lovet at han skulle gjøre mye, men vi tror ikke på statsministeren. Han har ikke holdt det han har lovet. Jeg tror vi som bor i områdene som er spesielt rammet har gitt opp. Vi avskriver Abe.

– Han sier en ting og gjør det mottatte. Fukushima fylke skulle ha førsteprioritet. Men det ser vi ikke noe til. Abe viser tvert imot hvor viktig det er for ham å endre konstitusjonen, slik at Japan kan bevæpne seg igjen, sier Akira Mori.

Religiøst samarbeid?

Lektor Borup mener også å se at katastrofen har ført til samarbeid mellom de ulike religionene. Ut fra det Mori kjenner til, skjer dette i svært begrenset grad.

Mori viser til et budhist-universitet som har undersøkt hjelpearbeidet etter katastrofen. De hevder at budhistene ikke gjorde noe.

– Men det er ikke helt sant. En del munker hjalp til, men kanskje mer på individuell basis, sier Mori.

– Rapporten sa derimot at kristne har gjort en stor innsats. En av professorene brukte oss her i Iwaki som case. Han har skrevet en 20 sider lang rapport der de er veldig positive til innsatsen fra kristne, forteller Akira Mori.