En tro som ikke bare går på overflaten

Chris Duwe vil gjøre søndagsskole til noe mer enn Sakkeus som klatrer opp og ned morbærtreet hvert år og Noahs ark på repetisjon.

Buktaler og hobby-bonde Chris Duwe har gjort det til et livsprosjekt å snakke om tro. Målgruppen er først og fremst barn. Men han er muligens blant de få buktalere som er veldig opptatt av et krøkkete begrep som epistemologi, læren om viten.

– Før tenkte jeg at enten så tror du, eller så vet du. Noen vet, andre tror. Men etter hvert begynte jeg å lese litt angående dette med tro og viten. All viten begynner med troen på at man kan finne ut av noe. Og all tro er noe du vet, fordi du må få vite noe før du kan begynne å tro noe om det, resonnerer Duwe.

Lite på nett

Det er ikke så vanskelig å få Chris Duwe til å snakke. Faktisk snakker han for to når han reiser rundt på Norges gater og torg sammen med Øystein som er ni dukkeår. Som buktaler kan han føre dialog med den noe vimsete dukka som elsker gulrøtter og tegner kjøleskap.

LES: Snakker om tro på høylys dag

De to er titt og ofte i studio for å spille inn album eller videosnutter. Stadig oftere faktisk. En møkkakjeller er bygd om til studio der han håper å kunne kommunisere med barn og unge oftere. Helst daglig.

– I dag er det så vidt jeg vet ingen i Norge som har en disippelgjørende input for barn og unge på nett med nytt stoff hver dag. Og hvor er de unge hver dag? Jo, på nett.

Tro og tro

Men tilbake til troen. I søndagens tekst forteller Matteus hvordan Jesus og etter hvert også Peter går på vannet. Utvilsomt en utfordrende tekst når det kommer til tro. Men, sier Duwe, Ola og Kari Nordmann er ikke på samme sted som Peter. Når det kommer til tro, altså.

– Det er veldig viktig å innse at tro kan bety forskjellige ting på norsk. Det kan bety antagelse, viten eller tillit. Når vi leser i Det nye testamentet så er mye av det rettet mot mennesker som allerede tenker at det finnes en Gud. Til og med Paulus i Aten snakker til mennesker som tror at det finnes en åndelig verden. Vi bør være forsiktig med å snakke om Peter og Jesus før vi har lagt et grunnlag for kommunikasjon. Peter er sikker på at det finnes en Gud som har skapt og han er på forhånd overbevist om Jesu identitet. Det ikke tilfellet for mange som jeg møter, påpeker Duwe.

Alle tror

Chris lærer mye av å snakke med barn på sine reiser. Kristne barn kan bli møtt med en innstilling fra skolekamerater om at «jeg tror ikke på noe før jeg ser det». For hobbybonden virker dette for grunt.

– Alle mennesker tror. Man kan ikke leve uten å tro. Du må tro at maten i butikken ikke er forgiftet for å tørre å spise den. Du vet det ikke. Du kan ikke tvile på alt, da kan du ikke overleve. Alle tror vi i utgangspunktet noe om virkeligheten. Og nettopp virkeligheten er et sted vi bør være enige om at vi alle kan møtes.

LES OGSÅ: Kjenner du igjen bildet av denne unge jenta?

Duwe blir engasjert når han snakker om disse tingene. Det berører samtaleklimaet barna møter, forteller han. Og kristne er selv med på å definere tro som noe annet enn det egentlig er.

– Jeg blir så oppgitt når en sier at noen er troende og andre er ikke-troende. Det er ikke slik at de som tenker at verdens opprinnelse, solnedganger og Dna ble til av seg selv faktisk vet dette. Man kan bare tro det.

Leiter etter Løken

Så viktig er det for ham å vise til antagelsene vi gjør om virkeligheten at hele Øystein-cd 3 er dedikert til dette spørsmålet. Sammen med dukka Øystein drar han på en biltur gjennom Norge for å undersøke om stedet Løken i Finnmark faktisk finnes. Men det gjør det ikke, viser det seg. Og da hjelper det ikke om Øystein har tegnet et kart der stedet er skrevet inn.

– Jeg pleier å få barn med på å ønske bort solen. Hvis alt er relativt så blir solen borte om vi ønsker det. Men sola er der uansett. Så vi kan si at den finnes, at det er sant, for den er virkelig der. Poenget er å få frem at sannhet er det som stemmer med virkeligheten vi ser rundt oss. Og at det er håp om at vi kan finne noe som er sant.

Viktig moral

Han tror det kan handle om liv og død. Hvis alt er relativt og lykke blir måleenheten for hvorvidt noe er sant eller ikke, så kan en tro hva en vil, også om hva som er moralsk rett. For hva når en møter veldig onde handlinger som drap?

– Nei, da må vi si at det er absolutt feil. Men det kan vi kun gjøre hvis vi begynner med en absolutt virkelighet. Alt annet blir synsing, og da kan vi få mennesker som ham som kjørte et fly inn i et fjell i Sveits. Jeg håper at med mitt budskap så ville ikke den gutten tatt moral som en relativ greie som han selv kunne bestemme over. Han trenger å få vite at han må stå ansikt til ansikt med Gud som har skapt alle ting og som bestemmer over ondt og godt. Moral ville vært noe annet enn teori, sier Duwe.

Jeg, meg og mitt

Ofte spør han barn og unge hvorfor de tror. Og svarene går ofte i retning av egen trosopplevelse.

– En svarte at «Min tro på Gud gir meg svar på de store spørsmålene, det føles riktig å være kristen og jeg får fred i hjertet når jeg snakker med Gud.» Men sett nå at jeg var en buddhist og skulle svare på samme vis på spørsmålet. Kunne ikke jeg sagt akkurat det samme om min tro? Hvem har så rett? Du kan ikke finne ut av virkeligheten ved å skue på din egen navle.

Bedre fundament

Tre sannhetskrav kan ifølge Duwe være nyttige: Stemmer det som blir sagt med virkeligheten? Henger det sammen? Fungerer det? Han er ikke redd for å anvende disse på det kristne livssynet, eller et ateistisk for den saks skyld. Uten slik kritisk tenkning om troen kan den fort bli grunn.

– Mitt inntrykk er at det er mange som kan ha en slags «gå på vannet»-opplevelse i dag. Det er supert. Men hva om du ikke opplever noe med Gud i morgen? Blir Gud borte? Eller forblir han der selv om det stormer, slik som solen ikke forsvinner selv om det er overskyet? Det ligger mye i bånn både i tanken og hjertet til Peter. Han hopper ikke ut i vannet på bakgrunn av en enkeltopplevelse. Han hopper fra et fjell av kunnskap, erfaring og tro. Det er viktig å gå på vannet når Gud kaller. Samtidig må vi jobbe med å bygge og gi et bredere fundament vi skal hoppe ut i livet, sier Chris Duwe.