«En gave å ha Lewi Pethrus som pappa»

Lilien Pethrus er datter av svensk 
pinsebevegelses fremste nestor. – Han var verdens 
snilleste pappa, sier hun om Lewi Pethrus.

Lilien Pethrus er den yngste av den legendariske pinselederen Lewi Pethrus’ barn. Hun fødtes i en tid med kraftig turbulens rundt sin far. Men ikke noe av dette kunne merkes i det jordnære miljøet rundt hjemmet, forteller hun.

– Jeg er takknemlig til Gud for gaven det er å ha fått vokse opp i et trygt og harmonisk hjem.

Whisky

Lilien Pethrus er den eneste av Lewi og Lydia Pethrus ni barn som fortsatt er i live. I fjor passerte hun 90 år, men hukommelsen og de mentale evnene er i god behold. Det samme er humoren og glimtet i øyet.

Det første hun spør når vi kommer inn i hennes hjem er «Kan jeg få by deg på litt whisky?». Før reporteren har rukket å summe seg viser hun leende flasken med mineralvann av merket Vichy.

Samtalen har fått en flying start og om det fantes noen nervøsitet hos reporteren er denne blåst bort etter innledningen.

Pappas jente

Liliens pappa, Lewi Pethrus (1884-1974) var den ledende skikkelsen da pinsevekkelsen gjorde sitt inntog i Sverige på 1910-tallet. Han var pinsebevegelsens sterke mann i flere årtier. Hans mangfoldige gaver som taler, skribent, forsamlingsbygger og visjonær gjorde ham til en fremstående opinionsbygger. Men i den trygge og beskyttede verden, der datteren Lilien så ham, var han bare en elsket far.

– Ja, noen påstod at jeg var «pappas jente» og mine søsken ville nok gjerne erte meg for det. Den trioen som var nærmest meg i alder, trillingene Knut, Rakel og Paul, var dem som bestandig fikk mest oppmerksomhet. Når en avis laget en reportasje hjemme hos oss var det alltid mye fokus på trillingene. Men på et klassisk bilde fra 30-tallet, der hele den store familien er samlet, er det jeg som sitter på pappas kne. Jeg tror han på den måten ville markere at også jeg kunne ha behov for litt ekstra oppmerksomhet.

Jordbruk

Under barnas oppvekst bodde familien Pethrus på en gård i Upplands Vásby kommune. Det var på landet, men likevel nær byens sentrum. På gården drev familien Pethrus et mindre jordbruk, som delvis bidro til familiens inntekter. Lilien konstaterer at det fungerte som en avkobling for hennes far å kunne jobbe fysisk i jordbruket innimellom. Det renset tankene hans.

– For oss barn var det nokså naturlig å hjelpe til med ulike oppgaver som å plukke poteter, binde kurver og passe dyrene. Mine foreldre var naturlige, fine kristne og trygge personligheter som hadde begge beina på jorden. Det fantes ikke noe overspent og kunstig hjemme hos oss.

– Mange tror at pappa var sjelden hjemme. Men jeg må si at han var en veldig nærværende pappa. Mamma var selvsagt ankeret i hjemmet, men pappa hadde stålkontroll og var alltid omtenksom og støttende. Det var en glad og løssluppet stemning hjemme, vi pratet og fortalte historier. Pappa lo hjertelig og la seg bakover på stolen så jeg noen ganger var redd for at den skulle tippe over, sier Lilien.

Vanlig familie

Lewi Pethrus var i flere tiår en omstridt offentlig person, som det ble skrevet mye om i avisene. En sjefredaktør i en av landets største aviser skal ha sagt at navnet Lewi Pethrus på forsiden solgte nesten like mange eksemplarer som om det hadde hendt et drap. Da som nå forekom det overdrivelser i spaltene, som når det ble skrevet at familien Pethrus bodde i et slott og levde på penger som ble donert av gamle tanter.

– Slike påfunn var ikke noe vi snakket om hjemme. Vi levde som en hvilken som helst svensk familie, og stormene nådde ikke frem til vår beskyttede verden. Det kunne nok hende at jeg måtte tåle noen kommentarer på skolen, men jeg var ganske flink til å svare for meg, så det gjorde ikke så mye.

Krevde bevis

Da Lilien kom i tenårene opplevde hun at verden ikke så like sort-hvit ut som hun hadde trodd. Barnetroen fantes på innsiden, men Lilien begynte å oppdage at det fantes gråsoner også. Hun så svakheter hos mennesker hun hadde sett opp til og begynte å stille spørsmål ved et og annet. Kunne det hende at alt sammen var en bløff? Ja, spørsmålene hopet seg opp og ledet frem til et avgjørende oppgjør med Gud.

– Da jeg kom hjem en kveld, sa jeg til min barndoms Gud at om jeg ikke opplever noe nå, så har jeg bøyd kne for siste gang. Da kom Guds ånd så mektig over meg, og jeg opplevde en fornyelse i min frelse. Fra den stunden har jeg aldri tvilt på at Gud finnes, til tross for at jeg har opplevd vanskelige perioder i livet, blant annet en skilsmisse.

Angrepet

En vanskelig opplevelse for familien var da forfatteren og den talentfulle predikanten Sven Lidman gikk til angrep på sin gamle, gode venn Lewi Pethrus. Familiene hadde vært de beste venner, de bodde nær hverandre og hadde mye moro sammen. Men da konflikten brøt ut fikk den unge Lilien kjenne konsekvensene av å ha «feil» etternavn.

– Det er det vanskeligste jeg har opplevd i mitt liv. Vi søsknene syntes at Lindmans anklager mot vår far var både urettferdige og krenkende og at Lidman svek pappa.

– Det sved som et piskeslag å høre og lese alle løgner og vi nødba pappa om å forsvare seg. Men i vårt hjem hørte vi aldri et ondt ord om Lidmans, enten det var fra mor eller fra far, sier Lilien.

– Noe mangler

Det er uungåelig at samtalen glir over på hva Lewi Pethrus ville ha tenkt om utviklingen i dagens pinsebevegelse. Joda, Lilien tenker iblant i de baner. Hun tilstår at hun og hennes generasjon av og til ikke kjenner seg helt hjemme i sin gamle sammenheng.

– Noe mangler i forkynnelsen. Jeg skulle gjerne sett mer av Den hellige ånds kraft. Guds ånd er forutsetningen for at forkynnelsen skal bære frukt. Viktigst av alt er det at mennesker blir frelst. Pappa ville nok ha reagert på at pinsebevegelsen stadig mer organiseres som et trossamfunn. Han holdt alltid hardt fast på at hver lokal forsamling skulle være frittstående.