Ekteskap er ingen lek eller spøk

Det som kjær­lig­he­ten leg­ger et grunn­lag for, blir en bygge­stein i fa­mi­li­en, me­nig­he­ten og i stor­sam­fun­net rundt oss.

«Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha re­spekt for sin mann.» (Ef 5,33)

Vi må huske på at ek­te­ska­pet før synde­fal­let var en del av en har­mo­nisk orden. Alt var såre godt, også for­hol­det mel­lom mann og kvin­ne.

Fal­let rys­tet og ut­ford­ret ek­te­ska­pets grunn­vol­ler, men Gud opp­løs­te aldri ord­nin­gen eller ga ut­trykk for at for­må­let var end­ret. Se­ne­re kom de ti bud og be­kref­tet at ek­te­skaps­brudd og be­gjær etter and­res ek­te­fel­ler er synd.

Det nye tes­ta­men­tet har mye å si om sam­li­vet i det krist­ne ek­te­ska­pet. Nå kom­mer det inn en ny di­men­sjon; nem­lig at ek­te­ska­pet gjen­spei­ler for­hol­det mel­lom Kris­tus og me­nig­he­ten.

Det er denne høye stan­dar­den vi har ned­teg­net i hus­tav­le­ne og som for­plik­ter krist­ne ek­te­fel­ler.

Ek­te­ska­pet gri­per inn på flere sam­funns­om­rå­der. De som trod­de at det kun hand­let om to men­nes­kers varme fø­lel­ser for hver­and­re, blir kan­skje pro­vo­sert og over­ras­ket når det stil­les krav til de els­ken­de.

For­eld­re kan ikke stil­le seg like­gyl­di­ge til hvem deres sønn eller dat­ter vil gifte seg med. Sam­fun­net for­sø­ker å lage lover og ord­nin­ger for å be­skyt­te de in­volver­te, ikke minst hvis for­hol­det skul­le gå i opp­løs­ning.

Og det gjør nes­ten halv­par­ten av dem! I til­legg er krist­ne par også lem­mer på Kris­ti kropp. Der­for kan vi ikke gjøre hva vi vil.

Det som kjær­lig­he­ten leg­ger et grunn­lag for, blir en bygge­stein i fa­mi­li­en, me­nig­he­ten og i stor­sam­fun­net rundt oss.