Ei vakker bønn
På en av mine mange reiser traff jeg ei svært hyggelig dame som hadde vært tolk for flere kristne forkynnere. «Jeg er ateist» erklærte hun. Med et smil om munnen sa jeg: «Jeg skal vedde på at når du legger deg om kvelden folder du hendene og ber til Gud.» «Hvordan vet du det!» utbrøt den hyggelige dama overrasket. Det jeg sa stemte nemlig.
Jeg synes det er spennende å snakke med mennesker om Gud. Noen av de jeg møter er erklærte ateister, andre agnostikere og noen erkjenner at «det må jo være noe der ute».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noen ganger oppmuntrer jeg de jeg snakker med til å be ei bønn fra Salme 43,3a: «Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg.»
Dette er ei vakker bønn. Jeg tror at Gud svarer de som ber denne bønnen av et oppriktig hjerte. Kong David understreker dette når han skriver: «Herren er nær alle som kaller på ham, alle som kaller på ham i sannhet.» (Sal 145,18).
Det er edelt og godt å være sannhetssøkende. I dag er det ikke populært å si at jeg har funnet sannheten. Men at det er upopulært gjør det ikke mindre sant!
«Jeg er sannheten» sa Jesus. Han sa også: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8,14). Vi er en stor flokk av millioner av mennesker over hele verden som har opplevd akkurat dette. Det er stort og godt, så godt at det er vanskelig å holde for seg selv!
«Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg!» Dette er ei bønn vi alle kan be akkurat der vi er. Ja, det er ei vakker slitesterk hverdagsbønn. For hvem av oss trenger ikke mer sannhet og lys?
