TRØST: Vi skal slippe å komme med alle svarene til mennesker som sørger, skriver Jan Torland.

Det skjulte

«Det som er skjult, hører Herren vår Gud til.» 5. Mosebok 29,29.

En vis kar delte dette ordet med meg. Som ung mann opplevde han at en ung medarbeider ble funnet død i leiligheten der han bodde. Hvorfor, Gud? Dette ordet ble hans trøst.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mange ganger har vi ikke svar på det som skjer. Mennesker forsøker å komme med svar. «Dere skulle bedt mer, dere skulle trodd mer», var det noen som sa da vi mistet dattera vår. Disse menneskene ender opp som Jobs dåraktige tre venner og legger bører på de sørgende som gjør sorgen enda tyngre.

Vi skal slippe å komme med alle svarene til mennesker som sørger. Mange ganger, og kanskje til og med de aller fleste gangene, er det godt nok å være der. Ditt nærvær kan tale mer enn ti tusen ord med visdom.

Også ned den teologiske stien ligger det mange vanskelige spørsmål. «Hvor kommer det onde fra?» «Hva skjer med alle de som aldri har hørt evangeliet?» «Hvordan ble verden skapt?»

I teologiens verden har jeg funnet glede i å speile disse spørsmålene med det Bibelen sier, for eksempel: Gud er god. Han har overvunnet det onde. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Gud har skapt verden og skaperverket er godt. Det gir ikke svar på alle spørsmålene, men det lyser opp veien vi skal gå.

Men til syvende og sist vil vi møte veggen både i livet og i teologien med ting vi ikke forstår. Da er det godt å vite at det som er skjult, hører Herren vår Gud til. Han vil ta seg av det.

Her kan du og jeg få hvile foran hans ansikt som lyser mot oss med sin nåde og fred.